Pastor Arnesens notater

Julaftenpreken i Nordre Osen kirke

2011-12-24T16:00:00.000+01:00

Preken

Julaften 2011

Nordre Osen kirke.

Stig Jørund B. Arnesen

Jul er tid for tradisjoner.

Jul er tiden for det trygge og vante.

Det godt planlagte.

Det overmåte godt planlagte.

Men så kommer livet og gjør om på de gode planene.

I hvert fall innimellom.

Så jeg har hatt en gjesteopptreden i Nordre Trysil kirke

Sykdom kommer aldri beleilig.

Puslespill må legges om igjen.

Livet tar noen uventede svinger.

Innimellom.

For den isrealittiske ungpiken Maria tok livet en sving da en engel kom på besøk.

Engelen sa at hun skulle bli med barn.

Og det uten at hun hadde gjort noe for å få barn.

Maria må har vært en spesiell pike for hennes svar var enkelt: La det skje.

Og det skjedde.

Ni måneder senere har livet igjen tatt en sving.

Svingen ledet Maria og hennes forlovede Josef til Betlehem.

Historien er velkjent.

Det var ikke rom.

Så de tok til takke med det som ble dem bydd.

Der dyrene holdt til ble det gjort i stand en seng.

Barnet kom, som det ofte gjør etter de ni lange månedene.

Gutten ble lagt i en krybbe, dyrenes matfat.

Det han trengte var der:

Mor og far.

Varmt nok.

Tørt nok.

Dyrene luktet.

Fjøs er fjøs.

Men verdens frelser kom til verden i et fjøs slik fjøs nå engang var for 2000 år siden.

Nok en sving livet tok.

Det var nok ikke Marias plan.

Å føde sine barn i fjøs er som regel ikke planen.

Men dette er bare begynnelsen.

De neste 30 årene lever gutten et forholdsvis normalt liv.

To hendelser fortelles det om.

Rett etter fødselen måtte den lille familien flykte.

Da gutten var 12 år kom han bort fra foreldrene og ble funnet diskuterende i tempelet i Jerusalem.

Bortsett fra det kan vi gå ut fra at livet var som det sømmet seg en jødisk gutt.

Han lærte seg sin fars yrke.

Slik ble gutten født i en stall en tømmermann.

Vi vet ikke helt hvordan det skjedde.

Men da han ble 30 år begynte han å virke som en rabbi.

Han samlet seg disipler.

Eller disipler samlet seg om ham.

En sving som nok kom som en overaskelse på dem som kjente Jesus fra hans oppvekst.

En periode på tre år ender med at Jesus dør på korset.

Som en tyv, som en oppvigler.

Fra en stall til et kors.

Men vi vet hvordan historien ender.

For den tredje dagen står Jesus opp igjen.

Og svingene i Jesu liv var ikke tilfeldige.

De skulle lede til en død og en oppstandelse.

Fødselen i stallen i Betlehem var den naturlige starten på hans liv.

Jesu fødsel blant husdyr i fattigdom var ikke noen tilfeldighet.

At Himmelsønnen, måtte legge ut på flukt som nyfødt var ikke tilfeldig.

At Jesus ikke ble født på et slott var ikke tilfeldig.

Jesus var av kongeslekt.

Kong David var hans stamfar.

Men Jesu far var en tømrer.

En allminnelig håndverker.

Jesus vokste opp i allminnelige kår.

Jesus levde en vanlig liv - en stund.

Før livet hans tok svingen som var planlagt.

For bare et helt allminnelig menneske kunne gjøre det Jesus gjorde.

Bare et helt allminnelig menneske som var helt uallminnelig kunne bli verdens frelser.

For dette allminnelige mennesket var Guds sønn.

Dette allminnelige mennesket var og er vår Gud.

Dette mennesket - Jesus - kom til jorden i en stall.

Det er julens budskap:

At Gud ble menneske.

Gud ble menneske for at alle mennsker skulle få komme til Gud.

For at alle mennesker skulle få være sammen med Gud.

For at vår skyld ikke skulle holdes mot oss.

Gud ble som oss - for oss.

Gud ble et lite uskyldig barn i en krybbe.

Det lille barnet ble vårt håp.

Det uventede gir muligheter.

Svingene kan lede oss til så mangt.

Svingene i Juleevangeliet tar oss fra en ung pike, via en krybbe til et kors.

I dag er det barnet som er det viktige.

Et barn som rommer alt det som skal skje.

Barnet rommer håp og lengseler.

Ikke bare for et folk, nei, alle folkeslag.

Barna er våre håp og vår fremtid

Vi lever for dem som skal ta over.

For dem som ennå ikke har kommet til jorden.

Barnet i krybben er alt dette.

Barnet viser oss det som skulle skje.

Barnet viser oss det som skal skje.

Et lite barn som får frem at livet er skjørt.

Det gode er truet.

At det gode og riktige ikke er selvsagt.

Et lite barn viser oss skaperkraften i verden.

Men et lite barn er avhengig av dem som er rundt det.

Et lite barn er avhengig av godheten.

Godheten som hjelper oss til å ta vare på hverandre.

Godheten som hjelper oss til å se utenfor oss selv.

Det gode som holder oss oppe når svingene blir for brå.

Barnet i krybben er godheten.

Godheten gjorde at Gud ble menneske på denne svingete jorden.

At barnet i stallen er vår Gud og Frelser er Guds godhet.

Svingene i livet leder inn i det uventede.

I julen minnes vi at det uventede kan være et barn i en krybben.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,

som var og er og blir én sann Gud

fra evighet og til evighet.

Amen.

Trosbekjennelsen

Preken: 16.01.11 i Åmot kirke

2011-01-20T17:00:00.017+01:00

Preken
2. søndag i åpenbaringstiden, 16. januar 2011
Åmot kirke, nattverd.

Stig Jørund B. Arnesen

Joh 2,1–11

1 Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. 2 Også Jesus og disiplene hans var innbudt. 3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» 4 «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» 5 Men hans mor sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
6 Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. 7 «Fyll karene med vann,» sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. 8 «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren,» sa han. Det gjorde de. 9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen 10 og sa: «Andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
11 Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.

Vinunderet er starten på Jesu offentlige virke.

Og det starter med en fest som er i ferd med å gå mot en brå slutt.

Festen har vi prøvd å ta med oss inn i gudstjenesten med salmene.

Og nattverdsfeiringen er også en forsmak på festen som venter.

Mye vann blir gjort om til vin slik at festen kan fortsette.

Jesu mor tar initiativet.

Men viktigere viser denne fortellingen Marias rolle.

Hun sier: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

Maria peker på Jesus.

De andre tekstene vi har lest i gudstjenesten viser noen andre sider ved Jesus:

I fortellingen fra __ Mosebok gir et annet perspektiv på Gud.

Du kan ikke se Gud.

Men Jesus kan du se

Jesus som er Gud.

Mens i brevet til Titus forklares det hvorfor Jesus kom.

Men vi er i en fest.

En fest som ikke alltid er like lett å få øye på.

Men like fullt en fest.

En fest som Gud ikke lar stoppe.

En fest som vi kan få del i – nå og i evigheten.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,

som var og er og blir én sann Gud

fra evighet og til evighet.

Amen.

Preken: Nyttårsaften 2010

2011-01-19T17:00:00.001+01:00

Preken - Nyttårsaften 2010
Nattverd - Nordre Osen kirke

Prekentekst: Jer 29:11

Lesetekster: 1 Joh 1:5-7/Luk 13:6-9

Stig Jørund B. Arnesen

***

Profeten Jeremia levde i en trøblete tid for israelittene.

Eller kanskje heller en tid med omveltninger.

For den første tiden var Jeremia fornøyd med mye.

Men så falt Jerusalem.

Elitene ble hjemløse.

De var ført ut av sitt hjemland.

De bodde i eksil i Babel.

Jerusalems fall satte sitt preg på profeten Jeremia.

Han så på fallet som en straff.

De hadde vært ulydige og nå kom tukten.

Men de gamle profeter hadde alltid noe å lokke med.

Etter sine domsord kom alltid oppmuntringen.

Det er mulig å snu - både samfunn og skjebne.

Noen av dere kjenner kanskje til det hebraiske ordet 'shalom'.

Vi oversetter det til 'fred'.

Det går lengre enn fravær av krig.

Det innebærer hele vår livssituasjon:

kroppens velvære,

samfunnsforhold

og naturen.

         Så når det er snakk om fred i Bibelen kan dere se for dere en verden uten sykdom,års
         der menneskene er trygge og tar vare på hverandre
         hvor naturen er medgjørlig,
         det er passelig med regn og sol.
         Ingen krig,
         og ingen naturkatastrofer.

Det var den fred de drømte om, og vel den fred vi drømmer om.

En verden der ingen klimakrise truer, og mennesker blir behandlet med anstendighet.

Jeremias ord til oss i dag passer fint inn i dette:

«Jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren,

fredstanker og ikke ulykkestanker.

Jeg vil gi dere fremtid og håp.»

Fredstanker.

Fremtid og håp.

Hva mer ønsker vi?

Håp for fremtiden.

Håp om en fred i fremtiden.

En fremtid som kommer nå.

Håp som kan romme hele vårt liv.

Alt vi våger tro kan forbedre seg.

Et håp som rommer det vi ikke en gang tørr tro kan skje.

I lignelsen Jesus fortalte gis fikentree en ny sjanse.

Jeg velger å se på det som oppmuntringsord.

Når det nye året bare er en kort tid unna oss, er jo det passende.

Ingen vet hva det nye året vil bringe av gleder og sorger, av problemer og uventede løsninger.

Det er ikke så farlig, for vi kan få en ny sjanse.

Og vi kan hvile i den fred Jesus gir.

Kan du det er det ikke så mye som er truende lenger.

Fred kan være i omgivelsene eller innvendig.

Men de henger selvfølgelig sammen.

Å ha fred inne i seg når verden rundt raser sammen er mulig, men vanskelig.

Den indre freden, som er Jesu Kristi fred, er kvalitativt annerledes

enn den freden som du får av å slappe av

i visshet om at alt er på plass

- at ingenting er ute av kontroll.

Det er en fred som Den hellige ånd gir.

Det har også blitt hevdet at Jesu fred er velvære, liv, harmoni og følgelig: fred.

Livet i sin fullkommenhet!

Og at dette kun er mulig om man er fylt av Jesu Ånd, det komplette livs ånd, følgelig Livets Ånd.

Om man er det, da vil det også gi seg utslag i handling for at andre skal oppleve livets rikdom.

Skaperverket har vi sammen med hele skapelsen, sammen med alle skapninger, våre medmennesker, dyr og planteliv.

Kanskje det å ha Jesu Kristi fred, Guds fred, kan hjelpe oss til å bli og være anstendige mennesker?

Mennesker som tar ansvar for andre og oss selv?

Mennesker som ikke finner seg i den urett som ikke rammer dem selv.

Mennesker som tar ansvar for skaperverket.

Vi kan jo tro og håpe at å ha Jesu fred gjør oss bedre i stand til å være til for andre.

Vi kan jo be.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet.
Amen.

Preken: Juledag 2010

2011-01-18T17:00:00.003+01:00

Preken: Juledag 2010
Joh 1:1-14
Åmot kirke, nattverd, høytidsmesse.
Stig Jørund B. Arnesen

Innledning

På første dagene skal vi ha et høytidsvers.

En tradisjon i vår kirke, som at vi tar frem den Nikenske trosbekjennelsen for de store anledningene.

Høytiden, viktigheten, markeres med sang.

Høytidverset har vi hentet fra første vers av Høyr kor englar syng frå sky” (NoS 50,1).

Vi reiser oss og blir stående til etter at evangelieteksten er lest.

[NoS 50,1 synges]

Evangelielesning

Prekenen

I julens skolegudstjeneste for Osen oppvokstsenter gjorde jeg noe jeg ikke har gjort før.

Prekenen ble erstattet av mulighet for ungene til å stille spørsmål.

Mest skremmende i forkant.

De kunne jo spørre om det meste.

Og det gjorde de.

Om alt fra hva jeg het via hvorfor jeg ble prest til om jeg trodde Djevelen fantes.

Som om jeg var et orakel som kan alt.

Men en spurte om hva som kom før Gud.

Det kommer jeg tilbake til…

Men en 11- åring fra Osen har skylden, eventuelt fortjenesten, for dette forsøket på en høytravende preken.

Jeg satser på at dere har julestemningen fra før og er klare for uklare tanker om Guds evighet…

Johannestekster volder meg alltid bry.

De er meningstette, kompliserte, og får meg rett ofte til å føle meg litt dum.

Da er jeg i så fall i godt selskap.

For Johannesevangeliet er skrevet på en slik måte at alle andre enn Jesus er utenfor.

De glimter sannheten og det dype.

Johannes skjønte hva det dreide seg om.

Han skrev en tekst for de innvidde.

De innvidde kunne more seg over dem som ikke forstod.

Men Johannes gir oss litt hjelp.

Tror jeg.

Det viktigste først.

Vi kan jo håpe at det er det Johannes tenkte da han skrev:

”I begynnelsen var Ordet.

Ordet var hos Gud,

og Ordet var Gud.”

…

”Og Ordet ble menneske

og tok bolig iblant oss…”

Så legger jeg til: Og Ordet var Jesus Kristus.

Jesus har alltid vært.

Gud har alltid vært.

Den hellige ånd har alltid vært.

De er tre, men én.

Ingenting har blitt til uten dem.

Klart?

Dette var ikke godt nok svar for piken i Osen.

Smart jente…

For alt må vel ha en årsak?

Også Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.

Kan noe bare være?

Kan noe alltid ha vært?

Det er det vi i Kirken påstår.

At noe var først.

Noe satte alt i gang.

Før tiden var Gud.

Gud har alltid vært.

Ingenting skapte eller brakte frem Gud.

Gud er det som satte alt i gang.

Gud er den første beveger – for å stjele et uttrykk fra Østen.

Det blir nok ikke mer overbevisende bare fordi jeg sier det samme mange ganger, men jeg fortsetter…

1: Alt som begynner å eksistere har en årsak.

2: Universet begynte å eksistere.

3: Universet har en årsak.[i]

At alt som begynner å eksistere har en årsak er for meg klart nok.

At universet ikke alltid har eksistert er vel også klart.

Det må ha hatt en årsak.

Så hvor langt tilbake må vi går før det var ingenting?

En skapelse fra ingenting.

Det er vanskelig å føre bevis for at Gud alltid har vært.

Men det er så absolutt rom for at Gud var først og satte det hele i gang.

Så lar jeg intelligent design, kreasjonisme og resten ligge.

Om Gud alltid har eksistert er det heller ikke nødvendig med noen årsak.

Jesusbarnet derimot trenger en årsak.

For Ordet ble menneske.

Og om det handler julen.

Fryd og fred er bra.

Men freden og fryden finner vi i at Gud ble menneske.

Hvorfor måtte Gud bli menneske?

Det tradisjonelle svaret kjenner vi:

For av nåde ta på seg menneskehetens synd og skyld, slik at mennesket kunne bli kjent rettferdige for Gud.

Et litt annet svar finner vi i en sang som heter "Himmel på jord".

Skrevet av Jan Vincents Johannessen og Amund Enger. [ii]

Den kommer i stadig nye versjoner.

Noen bedre enn andre...

I år er det Kurt Nilsen og Kringkastingsorkesteret sin tur.

Slik begynner den:

Jeg snubla omkring i svarteste natta

Da tente du stjerna med lys ifra deg

Jeg følte meg ensom og tom og forlatt

Da du viste du tenkte på meg

Jeg hutra og frøys da du gav meg din varme

Du så vel at jorda var naken og kald

Du lengta til meg, og du sendte meg barnet

Og viste meg vei til en stall

Himmel på jord

En nåde så stor

Jeg er'ke aleine

Her jeg bor

Her vi bor er vi ikke alene.

Gud sendte Jesusbarnet til oss.

Jesusbarnet ble voksent.

Jesus er med oss.

Men det er et annet poeng.

At Gud lengtet etter oss.

Jesus kom ikke til jorden kun for at menneskene skulle få muligheten til å bli bedre kjent med Gud.

Ikke bare for at menneskene skulle få se Gud.

Heller ikke bare for vi skulle være sikre på at Gud forstod hvordan det er å være et menneske.

Nei, Gud lengtet etter menneskene.

Det enkelte menneske.

Gud lengtet.

Var menneskene så langt unna Gud at Gud lengtet?

Er menneskene så langt unna Gud?

En nåde så stor.

Nåde er et av de merkelige kristelige uttrykkene.

Vi kjenner det fra andre sammenhenger:

Vis nåde.

La nåde gå for rett.

Nåde er det at Gud kom til jorden som et menneske.

Nåde er Guds kjærlighet og barmhjertighet.

Det at Gud elsker menneskene er nåde.

At uansett hva vi gjør har vi en tilhørighet til Gud.

Med en åpen dør.

At våre feil og mangler tilgis er nåde.

At Gud lengter etter menneskene er nåde!

Da Jesus kom var det begynnelsen på Guds rike.

Jord og himmel møttes i barnet lagt på strå.

En flik av himmelen kom til jord.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,

som var og er og blir én sann Gud

fra evighet og til evighet.

Amen..

[i] Kalam-agrumentet: Stjålet fra http://dekodet.blogspot.com/search/?q=eksistens

[ii] Hentet fra julaftenprekenen i Nordre Osen kirke 2010. Se forrige post

Preken: Julaften 2010

2011-01-17T17:00:00.012+01:00

Preken

Julaften 2010

Juleevangeliet (fullstendig versjon)

Nordre Osen kirke

Stig Jørund B. Arnesen

Julesanger handler om så mangt.

Jeg tenker ikke på salmer.

Det er de ikke så religiøse sangene jeg tenker på.

De handler om håp og forventninger - som kanskje ikke slo til.

De handler om fred og kjærlighet - både på jord og mellom mennesker.

De handler om tradisjoner og familie.

Tilhørighet og å komme hjem.

For ikke å glemme nisser...

Og så er det de mer religiøse sangene.

En av dem heter «Himmel på jord».

Skrevet av Jan Vincents Johannessen og Amund Enger.

Den kommer i stadig nye versjoner.

Noen bedre enn andre...

I år er det Kurt Nilsen og Kringkastingsorkesteret sin tur.

Slik begynner den:

Jeg snubla omkring i svarteste natta

Da tente du stjerna med lys ifra deg

Jeg følte meg ensom og tom og forlatt

Da du viste du tenkte på meg

Jeg hutra og frøys da du gav meg din varme

Du så vel at jorda var naken og kald

Du lengta til meg, og du sendte meg barnet

Og viste meg vei til en stall

Himmel på jord

En nåde så stor

Jeg er'ke aleine

Her jeg bor

Her vi bor er vi ikke alene.

Gud sendte Jesusbarnet til oss.

Jesusbarnet ble voksen.

Jesus er med oss.

Men det er et annet poeng her.

At Gud lengtet etter oss.

Jesus kom ikke til jorden kun for at menneskene skulle få muligheten til å bli bedre kjent med Gud.

Ikke bare for at menneskene skulle få se Gud.

Ikke bare for å gi lys i et mørke.

Heller ikke bare for at vi skulle være sikre på at Gud forstod hvordan det er å være et menneske.

Nei, Gud lengtet etter menneskene.

Det enkelte menneske.

Gud lengtet.

Gud lengtet?

Var menneskene så langt unna Gud at Gud lengtet?

Er menneskene så langt unna Gud?

En nåde så stor.

Nåde er et av de merkelige kristelige uttrykkene.

Nåde er visst bra.

Vi kjenner det fra andre sammenhenger:

Vis nåde.

La nåde gå for rett.

Nåde er det at Gud kom til jorden som et menneske.

Nåde er Guds kjærlighet og barmhjertighet.

Det at Gud elsker menneskene er nåde.

At uansett hva vi gjør har vi en tilhørighet til Gud.

Med en åpen dør.

Himmel på jord.

Da Jesus kom var det begynnelsen på Guds rike.

Jord og himmel møttes i barnet lagt på strå.

En flik av himmelen kom til jord.

Den himmelen vi skimter i de gode øyeblikkene i livet.

Den himmelen salmen «Deilig er jorden» setter ord på.

For å avslutte med ord fra slutten på sangen «Himmel på jord»:

Hver gang jeg ser opp mot min himmel så veit jeg

At undrenes under er det som har hendt

Jeg føler meg trygg, for jeg slipper å leite

Nå veit jeg hvor stjerna ble tent

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd,

som var og er og blir én sann Gud

fra evighet til evighet.

Amen.

Prekenrestanser

2011-01-17T14:24:00.000+01:00

Det har blitt et opphold i prekenpubliseringen. De legges nå i kø for publisering her på bloggen. Når de kommer seg herfra til fjasboken er utenfor min kontroll. Det mangler fire prekener (julaften, juledag, nyttårsaften og sist søndag). Jeg gjør det slik at de blir lagt ut klokken 17.00. Den første (julaften) i dag. Den siste på torsdag. De utålmodige av dere får gå til bloggen. Men de kommer til fjesboken etter hvert.

Siden det er konfirmanttur til helgen kommer det ikke noe før 30. januar. I beste fall.

Preken julaften 2008

2010-12-24T08:00:00.001+01:00

Nordre Osen kirke

Julaften 2008

Juleevangeliet

Stig Jørund B. Arnesen

Luk 2,1-20:

1 Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2 Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. 6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted.

8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. 9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: 14 «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden 1blant mennesker som Gud har glede i!»

15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Frykt ikke. Jeg har fryktet mye i mitt liv og kommer til å fortsette med det - er jeg redd. Da jeg lørdag morgen forstod at stemmen var i ferd med å forlate meg fryktet jeg i hvert fall. Senest i går var det slik at stemmen knapt holdt mer en et par minutter. Det var frykt. Mitt viktigste arbeidsredskap ved siden av ørene holdt på å svikte meg rett før den dagen flest kommer til kirke. Det er en dårlig følelse. Men det er lite i den store sammenheng. Prester kan erstattes, til og med på julaften. En løsning på det hadde det blitt og dere kunne gått hjem fornøyd.

Hver julaften leses det samme fra evangeliet etter Lukas. Vi kjenner det best som Juleevangeliet. Der hører vi historien om noen som hadde noe å frykte. En fattig familie som ikke fant husrom, langt hjemme i fra. Ikke bare det, kvinnen i familien var høygravid. Ikke det beste utgangspunktet. Ikke var de gift. I en tid da det betød noe.

Maria var en ung kvinne. Man ble tidlig voksen da, som man måtte bli her i Norge bare for få år tilbake. For 50-60 år tilbake, kanskje ikke en gang så lenge. Da konfirmasjonen var tilbakelagt måtte de fleste ta ansvar. Deres barndom var over. Det var tid for å ta ansvar: Hjelpe til med arbeidet hjemme eller ta seg arbeid ute. Ta ansvar. Frykt ikke.

Nå er vi i rike, trygge Norge blitt innhentet av den store verden. Finanskrisen viser at ikke alle som skulle ta sitt ansvar har gjort det. Og nå må prisen betales. Krisepakker kommer og skal komme. Usikkerheten kan smyge innover. Usikkerhet gjør ikke godt og er sjelden godt for noe. Det er som den dårlige samvittigheten for det man har gjort. Det hjelper ikke å føle seg ille til mote. Det som hjelper er å handle slik at man ikke får den dårlige samvittigheten. Det som hjelper om den dårlige samvittigheten sniker seg innpå, om den er berettiget, er å gjøre opp for seg. Ta ansvar og se fremover - uten frykt. Finanskrisen kunne vært unngått om de ansvarlige hadde vært seg sitt ansvar bevisst. Men det var de ikke.

Jesus ble født inn i familie, en ganske enkel og fattig familie. Han ble født inn i en familie som til tross for frykten de kunne kjenne tok det ansvaret de hadde fått. Det var ikke en liten oppgave de tok på seg: Guds sønn skulle vokse opp i deres familie. Josef og Maria skulle være hans foreldre. Ta de oppgavene som hører med til å ha et barn. Det er som kjent ikke lite. Det lille barnet man har ansvar for er fremtiden - ikke bare som en del av den enkelte families eller lokalsamfunns fremtid - nei, verdens fremtid.

Det lille guttebarnet som lå i krybben var ikke bare fremtiden for sin familie - det var Guds gave til verden. Det er det vi marker i julen: At Gud gav oss mennesker den gaven at Guds Sønn ble et menneske - av kjøtt og blod. Et menneske som vandret rundt på jorden, og opplevde det som mennesker opplever. Oppturer og nedturer. Urolighet og fred. Vennskap og uvennskap.

Julen handler om fred - sies det. Det handler om fred fordi Gud kjenner menneskene. Ikke bare har Gud skapt oss - og hele verden. Men Gud har vandret på jorden som et menneske - og vet hvordan det er å være det. Fred på jord er en del av det. Fred er når vi har fred med oss selv - å tilgi seg selv er like nødvendig som å tilgi andre. Fred er når vi har fred med våre medmennesker, for de er like mye verdt og elsket av vår Skaper som vi er. Fred er når vi ikke frykter.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd,

som var og er og skal være,

én sann Gud fra evighet til evighet.

Amen.

Noen ord i forbindelse med LysVåken-gudstjenesten 1. søndag i advent 2010

2010-12-24T06:00:00.000+01:00

LysVåken-gudstjenesten

1. søndag i advent 2010

Prekentekst: Matt 21,1-9

Intimasjon

En lang dag og natts ferd mot gudstjeneste.

Regn med at noen er litt trøtte.

Vi håper forventningene, håpene for LysVåken har slått til.

Kanskje til og med overgått.

Takk til alle!

11-åringer og voksne,

Uten dere hadde det ikke blitt noe.

Igjen takk!

Preken/noen ord

11-åringene leste en historie om Jesus.

Jesus rir inn i Jerusalem.

Det var en forventning i det jødiske folket.

Det håpet og ventet.

På en mann de kalte Messias.

Fortellingen vi hørte er en av mange som forteller at den de ventet på var Jesus.

Jul er fint.

Jeg liker jul.

Men jeg liker egentlig adventstiden enda bedre.

Ventetiden.

Tiden hvor håpene mine, og andres, fremdeles ikke har slått til.

Ikke har de blitt knust heller.,

For meg er det nesten bedre å vente på noe fint , enn å få det.

I adventstiden venter vi på noe som allerede er hos oss.

Vi venter på Jesu fødsel.

Og den har jo funnet sted for over 2000 år siden.

Vi venter på en julefeiring vi har vært med på mange ganger.

Vi vet jo egentlig hva som kommer til å skje.

For de fleste av oss er det noe fint vi venter på.

Noe av det fineste i livet vet vi var er.

Så det kan være meldingen for dagen:

Ta vare på det som er fint i livet ditt!

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet.
Amen.

Preken: 25. s.e.p/141110

2010-11-14T23:00:00.000+01:00

Joh 6,37-40

Dåp/Nattverd - Åmot kirke

Stig Jørund B. Arnesen

Å være hos.

Å være hos Gud og være sammen med andre mennesker.

Alle som vil skal få være hos Jesus.

Det er det korte budskapet i prekenteksten.

Det er et av budskapene fra salmen O bli hos meg.

Ingen skal mistes.

Ingen.

Når den siste dag kommer skal ingen mistes.

Det er Gud vår Fars ønske for sin skapelse: Menneskene.

Være sammen med mennesker.

Einar Skjæraasen har beskrevet Lykke i sitt dikt med samme navn:

Åtte øyne i hverandre.

Fire munner rundt et bord.

Fire vegger kring en lykke:

Vesla, Påsan, far og mor.

Åttehender hektet sammen

Til en ring om stort og smått.

Herregud – om hele vide

Verden hadde det så godt.

Den enkle tradisjonelle lykken - som aldri har eksistert.

For før de benket seg sammen rundt bordet,

smalt det en melding fra Mor til Påsan,

og Far var litt irritert, for han ville også se fotballkampen.

Og Vesla var egentlig ikke i form.

Men nå! Nå skulle vi ha det koselig!

Allikevel så roet det seg ned, og det ble kos.

For hva skulle man nå ellers finne på?

Og det var jo satt frem kakao og nystekte boller.

Kos ble det.

Men lykken var et fotografi.

Et stillbilde.

Ikke en billedserie.

I hvert fall ikke en uredigert billedserie.

Det forandrer ikke på at mennesker som regel trenger andre mennesker for å finne lykke.

Det er sammen med andre vi blir oss selv.

Alene er vi kun skygge av oss selv.

De gode samværene med andre er der vi føler oss trygge.

Der vi er trygge.

Der vi kjenner at vi kan være som vi vil være.

Uten at andre dømmer oss.

Uten av vi dømmer oss selv.

Der vi er det mennesket vi vil være.

Være hos Gud.

Å være hos Gud er å være det mennesket som er trygt.

Trygg på at det er elsket som det er med feil og mangler.

Med sterke og gode sider.

Å være hos Gud er å være seg selv.

Ære være Skaperen og Frigjøreren og Livgiveren,

som var og er og blir én sann Gud

fra evighet og til evighet.

Amen.

Preken 071110 - Allehelgen

2010-11-14T15:54:00.000+01:00

Matt 5,13-16 - Nattverd

Nordre Osen kirke

Stig Jørund B. Arnesen

1. Tekstperspektivet:

Dere er jordens salt!

Salt konserverer, ta vare på og gir smak.

Det ble brukt til å rense og i hellige handlinger.

Salt var viktig.

Det er viktig.

Om vi ikke får i oss salt dør vi.

Salt kan bli dårlig.

Få usmak.

Og dermed miste sin kraft.

Om noe som er nødvendig blir dårlig og ubrukbart er det alvorlig.

De selvsagte ting vi ikke tenker over i hverdagen.

Tingene vi knapt legger merke til før de er borte eller ikke fungerer som de skal.

Slik skal de troende være i verden.

Så viktige skal vi være.

Dere er verdens lys!

La verden se deres gode gjerninger

Ikke skjul lyset.

Det er ikke noe mål at verden ikke legger merke til de troende.

Snarere tvert i mot.

Det gode vi utretter skal merkes.

Ikke for å briske oss.

Ikke for å skryte:

Se så god og snill og from jeg er.

Men for at det gode skal få virke i verden.

Det gode skal få virke uhindret av oss selv.

Verdens lys og jordens salt.

For de som tror kristendom kun er et forhold mellom den enkelte og Gud er dette nyttige rettelser.

De som tror Gud kun er opptatt av din inderlighet og tro tar feil.

Gud har gitt de som kaller seg kristne et oppdrag til:

Å være jordens salt og verdens lys.

Vi skal bidra til Guds rike på jord.

Vi mennesker er medskapere.

Nåden virker i og gjennom oss for andre – i tillegg til oss selv.

2. Allehelgensperspektivet:

Våre døde har vær med på å forme oss.

Våre minner om dem former oss – fremdeles.

Våre besteforeldre, foreldre, søsken og barn som døde før oss er med oss i minnet.

De døde som salt i våre liv.

De er med på å gi oss rotfeste.

Bevare den vi vil være.

Forandre oss fra det vi ikke vil være.

Minner om våre døde kan våre positive og negative.

Men de gode sidene har en tendens til å vinne frem over tid.

Begge deler kan være med på å gi oss kraft til være det mennesket vi innerst inne ønsker å være.

Dårlige erfaringer kan gi sterke føringer på hva vi ikke gjør.

Vi vet hvordan en bestemt handling virker på andre – oss selv.

Det vil vi ikke utsette noen for.

Det samme med det gode.

Vi vet hvilken varm og god følelse vi fikk.

Den følelsen vil vi gi videre til våre nærmeste og kanskje fremmede.

De døde som lys.

De døde gir oss noe å strekke oss mot.

Deres gode gjerninger kan være noe vi vil strekke oss mot.

Det gode kan gi oppmuntring i tunge stunder.

Gode minner gjemmer vi i hjertet.

Den nye hverdagen kommer sakte men sikkert.

I troen på en nådig og rettferdig Gud som ikke lar noen gå gjennom denne verden uten at det hellige smitter av på oss.

Ingen som har levd har gjort bare vondt.

Det gode har fått virke gjennom oss.

Vi som lever videre – de som har levd – alle har vi vært medskapere i Guds verden, redskap for det gode.

Noen har utrettet store ting som alle legger merke til.

Andre, kanskje de fleste av oss, har ikke gjort noe så stort.

Men de - og vi - har gjennom våre liv lagt små spor etter oss.

Spor som ikke nødvendigvis er lette å merke for dem som ikke har kjent oss.

De som har kjent oss ville hatt helt andre liv om ikke vi hadde vært en del av det.

Ære være Skaperen og Frigjøreren og Livgiveren,

som var og er og blir én sann Gud

fra evighet og til evighet.

Amen.

Preken: Kulturgudstjeneste i Åmot kirke 31.10.10

2010-11-06T16:19:00.000+01:00

Tema: Generasjoner
Prekentekst: Matt 1,1-17

Nattverd

Jesu ættetavle.

En tekst jeg ikke hadde trodd jeg skulle komme til å preke over.

Og nå har jeg valgt den selv.

Tema for denne gudstjenesten er generasjoner.

Det gjenspeiles i dere som bidrar.

Det gjenspeiles i bidragene.

Og her kommer også denne teksten om Jesu sine forfedre inn.

For vi er en del av noe større enn oss selv.

Vi kommer ikke ut av intet og ikke går vi ut i intet heller.

Det var noen før oss.

Det kommer noen etter oss.

Før oss var det en lang rekke med forgjengere.

Etter oss kommer nye slekter.

Å - dette oss imellom

og mellom muld og dag:

De levende og døde

kan aldri skille lag.
(Fra Ettertanker av Einar Skjæraasen)

Bakover kan vi kjenne takknemlighet for det vi har fått bli og det vi kan bli.

Våre røtter former oss.

De gir tilhørighet.

De holder oss på plass.

-Du er vår etterkommer,

den neste i vår slekt.

Det tun vi måtte miste

Er i din varetekt.
(Fra Ettertanker av Einar Skjæraasen)

Fremover kan vi kjenne takknemlighet for det vi har vært med på å legge et grunnlag for.

Og vi er alltid i nåtiden.

Fortiden er med oss i denne stund.

Fremtiden er der vår håp og lengsler vil finne sine svar.

Nye slekter gir pågangsmot for nåtiden.

For der vi er kan være galt sted for etterkommerne.

***

I Jesu ættetavler er det mye fintfolk.

Og mye fintfolk som ikke var så fine mot andre.

Det er mange ugjerninger som gjemmer seg i Jesu ættetavle.

Og mange bragder.

Det er livet.

For i livet har vi mindre stolte øyeblikk og store øyeblikk.

Seire og tap.

Akkurat som slekter og familier har opplevd det samme.

Perioder og mennesker som nådde dybdene.

Men også høydene.

Det kan gå opp og ned.

Generasjonene hører sammen.

Vi er satt i en sammenheng til dem som kom forut og til de som skal komme.

Der har vi takknemlighet og forpliktelse.

Jesus som sant menneske og sann Gud viser oss at Gud ønsker en slik sammenheng for oss.

Jesus var også en del av en slekt – i tid og rom.

En slekt som rommet storheter og ubetydeligheter.

Godhet og vondskap.

Men alle var en del av historien.

Alle var en del av det som ga oss Jesus.

Slekter skal følge slekter gang.

Også vi.

Slekten former oss.

Gir oss et utgangspunkt.

Så er det opp til hver enkelt å gjøre det best mulige ut av et godt eller dårlig utgangspunkt.

Til det kan vi så absolutt trenge litt nåde.

Derfor er det nattverd – hvor alle er velkomne.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet.
Amen.

Preken: 20. søndag etter pinse/10.10.10.

2010-10-10T13:59:00.001+02:00

Jeg synes nok denne prekenen ble litt for mørkt og i begynnelsen litt for personlig. Men det var prekenen jeg holdt, så da for det stå sin prøve i den større offentligheten også...

sja

10.10.10 - Åmot kirke, nattverd og dåp
Prekentekst: 1 Mos 9,8-17

En nådig Gud.
   Martin Luther stilte spørsmålet om Gud var en nådig Gud.
   Jeg fikk det spørsmålet i går kveld.
   Bakteppet:
   En 12-årings kjære katt var påkjørt og døde.
   En katt han var svært glad i.
   Man blir gjerne glad i dyrene man slipper inn i livet sitt.
   De blir familiemedlemmer.
   Men det var mer:
   En far og ektemann, svigersønn og sønn, hadde falt ned og brukket nakken.
   Livet er i uvisse på så mange måter.
   Om mannen overlever er usikkert.
   (Og nei, ingen av dem bor her...)

Og for egen del var gårsdagen 5-årsdagen for min mors død av kreft.
    En kamp som var vunnet noen år før, men kreften kom tilbake.
    Og bare noen uker senere brant barndomshjemmet.
    Mitt første år som prest var enda ikke over.
    Å da noen dager etterpå skulle snakke om en Gud som er nådig og elsker menneskene var ikke lett.
    Ordene hørtes... ikke riktige ut.
     Jeg mente det da.
    Og jeg mener det nå:
    At Gud vår Skaper er en nådig Gud som elsker menneskene og all sin skapelse.
    Men det var et mørke.
    Og slikt tar tid å komme ut av.
    Selv om du er overbevist om at det egentlig er lyst...
*
I fortellingen om Noah som jeg nettopp leste har den store flommen trukket seg tilbake.
     Historien om dyrene i Arken kjenner de fleste av oss.
     En litt koselig historie om en mann som bygger en båt og samler inn dyr.
     Ett par av alle slag.
     Se for dere toget av katter, hunder, kuer, undulater, sauer, geiter, tigre og isbjørner...
     Ett par av hvert slag.

Men bakteppet er lite lystig, og langt fra koselig.
      En verden som er så mørk at Gud vil starte på nytt.
      En verden hvor lyset er borte.
      Og løsningen er brutal.
      En løsning som kan gi bilder i sinnet av flom som vi har sett eller hørt om.
      Ikke et godt bilde av en nådig Gud.
      Ikke et godt bilde av Skaperen som elsker sin skapelse.
      Mørke.
      For den artige historien om dyrene som går om bord i arken er vannmassene grunnen.
      Vannet flommet over land.
      Vannet dekket alt.
*
Ut av mørket kommer en ny begynnelse.
      En begynnelse er alltid en mulighet for noe godt.
      Og noe vondt.
      En ny tilværelse som gir muligheter og et ansvar for å leve dem ut.
      En begynnelse er et løfte.

Og Gud gir Noah et løfte.
      Regnbuen skal være tegnet på løftet:
      Et løfte om at aldri skal alt liv utslettes - igjen.
      Men at det er naturkatastrofer, død og sykdom er vi godt kjent med.
      Det var ikke et løfte om at livet skulle være ukomplisert.
      Livet skulle ikke bli problemfritt.
      Livet er fullt av opplevelser, følelser og hendelser.
      Godt og vondt.
      Til tider er det mest av det vonde.
      Heldigvis kommer det bedre stunder - som regel.

Løftet om nye dager - som blanke og ubrukte står.
      Med skimmer av gårsdagen.
      Uansett om den var god eller dårlig.
      Nye hverdager og festdager.
      Løftet om nye muligheter - med ansvaret for å bruke dem.

Løftet som vi blir gitt i dåpen.
      Et løfte som ikke alltid er like tydelig for oss.
      Et løfte om å få leve i Guds nåde gjennom livet.
      Et løfte gitt gjennom vann.
      Vann som tar og gir liv.
      Vannet som gir oss del i Jesu Kristi død og oppstandelse.
      Vannet som forener oss med Kristus.
      Ikke et løfte om å bli båret på englevinger gjennom livet.
      Ikke et løfte om sol hver dag.
      Men et løfte om at Gud er med deg uansett hva du gjør og hva som hender.
      Et løfte om håp i vårt mørke.
      Regnbuen skal være tegn på håp.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet.
Amen.

Onsdag 22.09.10: Noen ord på hyggetreff på Ryslingmoen sykehjem

2010-09-26T01:04:00.000+02:00

Lukas kapittel 11 (3. vers)

Gi oss hver dag vårt daglige brød.

Slik lyder Herrens Ord.

Dette var årets tekst til høsttakkefesten.

Og om ikke den korteste prekenteksten, så i hvert fall en av de aller korteste.

Men det er mye som kan sies om den.

Det er en del av Fader Vår.

En bønn de fleste av oss kan utenat – i en eller annen utgave.

En bønn som omhandler det meste i våre liv.

Og her noe av det mest grunnleggende:

Mat.

I sine forklaringer til Fader Vår skriver Martin Luther at vårt daglige brød ikke bare handler om mat.

Men at det er handler om alt vi trenger.

Og det er mye vi trenger for å leve et godt liv.

Vi trenger noe å ta oss til:

Jobb og fritidssysler.

Vi trenger andre mennesker:

Noen å bry oss om og noen som bryr seg om oss.

Vi trenger gode rammer:

Fred fra krig og vold; fred fra naturkatastrofer.

Vårt daglige brød i den bokstavlige forstand har de aller fleste av oss.

Her i Norge.

Nå, men ikke før.

Andre steder mangler de det daglige brød i alle betydninger den salige Luther tenkte på.

La oss bare minnes flommen i Pakistan.

Der maten mangler, naturkreftene herjer og fred fra vold mangler.

Men vi trenger ikke se utenfor landets grenser for å finne mangler.

En venn som har en dement far på et sykehjem i Oslo kunne fortelle at personalet der syntes det var så rart at han og broren var på besøk hele tiden.

Hadde de ikke jobb?

Der var det mennesker som fikk besøk, i verste fall, en gang i året.

De manglet det daglige brød, for menneskene som skulle brydd seg om dem, fant ikke tid eller anledning.

Eller kanskje de syntes det var for vanskelig å se sin mor slik hun var nå.

Vi kan være det daglige brød for andre – våre medmennesker.

Det daglige brød er så mye mer enn mat – det er det også.

Men mat er ikke det eneste vi lever av og i hvert fall ikke for.

Medmennesker.

Vi trenger medmennesker.

Vi trenger å være medmennesker.

Og det beste er at det er lett.

Det er bare å si ”Hei”.

Det er bare å ta en kaffekopp.

Alle er vi medmennesker.

Alle er vi noens neste.

Gud vår Skaper har gitt oss det daglige brød.

For det er nok mat på jorden.

Og vi er alle andres neste.

Hva vi gjør med det – Det er utfordringen.

Ære være Skaperen og Frigjøreren og Livgiveren,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet.

Amen.

Preken: 12.09.10 Åmot kirke.

2010-09-12T15:47:00.001+02:00

16. søndag etter pinse
Nattverd.
Luk 10:38-42

Å glemme seg bort i alt man skulle ha gjort.
    Det er lett.
    Og det er det Marta gjør i fortellingen.
    Hun gjør jo ikke noe galt.
    Det hun gjør er det en hver god vertinne og vert ville gjort.
    Hun steller i stand og gjør det behagelig å komme som gjest.
    Hun sørger for at gjestene får det de trenger av mat og drikke.
    Hadde hun ikke gjort jobben hadde gjestene blitt både sultne og tørste.
    Men Marta lar ikke noen komme til hus uten at de får det de trenger.
    Det de trenger av mat og drikke - og hvem vet hva.

Vi kjenner dem alle.
    De gode vertinnene som sørger for at den gode maten kommer på bordet -
        at kakene og kaffen kommer i passelig tid etter maten.
    De som fyker ut på kjøkkenet så raskt som mulig om kaffekannen nærmer seg tom.
    For tom blir hverken kaffekanne eller kakefatet.
    Det lar seg ikke gjøre.
    Det ville være for pinlig - for ubetenksomt - ja, nesten uansvarlig.
    Og slik vil de ikke være.
    Etter noen gravferder har vi alle hørt ordene om hu mor som ikke lot noen komme over dørstokken uten tilbud om kaker og kaffe.
    Og middagsbordet hadde alltid plass til en til.
    Det var forutsett.
    Noen kunne komme, så det måtte være nok mat.

Men husket disse gode kvinner på å ta del i praten og samværet?
    De gjorde vel det.
    Og noen våget seg sikkert ut på kjøkkenet for å hjelpe til.
    Og prate litt.
    Men Marta hadde fint besøk
        - og gikk glipp av det.
    For hun var mest opptatt av at gjesten skulle ha det bra.
    Men gjesten fikk hun ikke hørt på.
    Hun gikk glipp av noe som var viktig.
    Ikke bare for gjestene.
    Ikke bare for hennes søster Maria.
    Men det var viktig for Marta å høre.
    For Marta var det å være en god vertinne så viktig at hun ikke lot det viktigste bli henne selv til del.
    hun valgte bort den gode del.
    Slik kan det gå.
*
Opptattheten av det viktige vi holder på med gjør at vi ikke får med oss det viktigste.
    Vi får kanskje ikke med oss at vi går glipp av noe heller.
    For det er så mye viktig å ta seg til.
    Så kaffepausen på jobben blir prioritert bort.
    Besøk hos en gammel far er ikke like viktig som å være med på et arrangement hvor du blir sett.
    Det blir i hvert fall sett at du ikke er der.
    Men kanskje det ikke var det viktigste?
    Kanskje det viktigste var - og er - å ta seg tid til å høre på og være sammen med dine nærmeste?
    Og de som tilfeldigvis kommer din vei?
    Og de som ikke like tilfeldig er en del av ditt liv?
*
Bekymringer kan ta mye tid og energi.
    Bekymringer kan være godt for noe.
    Men bare om bekymringene blir til handlinger.
    Handlinger for dem som der og da er vår neste.
    Handlinger for våre fremtidige nester - våre etterkommere.

Det er tema for denne dagen.
    Å sette pris på det gode i den verden vår Skaper har gitt oss.
    Å takke for det gode som vår Skaper har sørget for.
    Å ha tilit til at vår Gud er med oss i våre dårlige som gode dager.
    Å ha tilit til at det til slutt vil ende godt.
    Rett og slett ikke gå glipp av det viktigste.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet.
Amen.

Noen ord ved Pensjonistforeningens semesterstart. Åmot kirke. 020910.

2010-09-02T10:58:00.000+02:00

Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

Velsignelsen.
   Hver eneste gudstjeneste og hver eneste gravferd avsluttes med disse ordene.
   Hver eneste kirkelige seremoni er dette noe av det siste presten sier.
*
For meg er det to ting jeg vil ha med fra en gudstjeneste for at den skal ha vært godt for noe– for min del.
   Nattverd og velsignelsen.
   Det er fint om prekenen var god, men det er viktigere at salmene er det.
   Men det som ikke kommer an på prestens prestasjoner er for meg det viktigste.
   Det er ikke så viktig om presten synger eller ei.
   Om tonene er klare og fine.
   Bare det kommer.
   Bare jeg får motta to ting.
   Jesu blod og legeme.
   Og få høre velsignelsen lyde.
*
Det er godt – for meg – å bare få motta.
   Ikke kreves det noe av meg.
   Jeg får velsignelsen fordi jeg var til stede.
   (Det må jeg gjøre – møte opp.)
   Er jeg der får jeg.
   Høre og motta.
   Høre at Gud vår Skaper elsker oss.
   Elsker meg.
   Og at Gud er med i våre liv – hver time – hvert sekund.
*
I noen rom skal det ikke kreves noe av oss.
   Det skal være mulig å hvile.
   Hvile legeme og sjel.
   Prestasjoner, handlinger, er viktige.
   Men ikke alltid – og ikke alle steder.
   I noen rom er det ikke å handle som er det viktigste.
   Det viktigste er å motta.
   Det er ikke like lett for alle – å motta.
   For hele livet har det vært viktigere å gi.
   Ære være dem for det.
   Vi trenger slike mennesker.
   Men å gi er ikke alt.
   Å lære seg å ta i mot er også viktig.
   Å bare være åpen for å ta i mot det som livet, verden, omgivelser, venner og familie ønsker å gi – å gi tilbake.
*
Og her kan vi vende tilbake til velsignelsen.
   Den abrahamittiske velsignelsen.
   Den vi bruker mest her i kirken.
   Den dere har hørt siden dere var barn.
   Velsignelsen som er en gave.
   Noen ord å grunne over.
   Å tenke på.
   Hva betyr disse ordene for deg?
   Er det noe å finne hvile i?
*
Ta i mot velsignelsen:
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

Preken: 14. søndag etter pinse/29.08.10.

2010-08-29T18:22:00.000+02:00

Nordre Osen kirke.

Dåp og nattverd.

Prekentekst: Matt 5,38-42

Føyelig.

Ettergivende.

Veik.

Er det vi skal være?

Den andre teksten drar i en aktiv retning.

Bry seg om.

Hjelpe.

Tjene og holde fast ved.

Mer aktivt.

Dere har hørt, sier Jesus, øye for øye og tann for en tann.

Men Jesus sier: Sett dere ikke til motverge.

Om noen tvinger deg til å gå en mil, så gå to.

Det er ikke naturlig - for oss.

Du skal ikke la noen plage deg, trakassere deg, på denne måten.

Du skal si fra.

Du skal ta igjen.

Og da er vi ute på en ferd som kan lede til opptrapping.

Til at situasjonen kommer ut av kontroll.

At vold i mange former for makt.

I den andre teksten sies det at vi skal bry oss om andre.

Det brukes litt flere ord, men det er det som er budskapet.

Vi skal bry oss om andre fordi vår Gud har tatt hånd om oss.

De to tekstene sammen gir oss et bilde av måter vi kan bry oss om vår neste.

Det er ikke bare ved å være snill og grei mot dem som er snille og greie mot oss.

Også de som gjør ondt mot oss skal møte vår beste side.

Vår barmhjertighet.

Vår godhet.

Det er det det handler om.

Ikke å være svak.

Å være god mot noen som er ond mot deg krever styrke.

(Men husk noen grenser.

Vi trenger ikke å oppsøke situasjoner og mennesker som gjør oss vondt.

Som alltid har gjort det og fortsetter å gjøre det.)

Gode handlinger kan fylle verden om vi ikke er opptatt av hva folk fortjener.

Hva vi føler for.

Gode handlinger til glede for vår neste, hvem enn det måtte være, gjør vi for å gi vårt bidrag til en bedre verden.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet.
Amen.

Preken: 13. søndag etter pinse/22.08.10

2010-08-29T01:59:00.000+02:00

13 søndag etter pinse. 22.08.10.

Åmot kirke. Nattverd.

Prekentekst: Matt 12:33-37

Kollektbønnen, bønnen som ble lest i begynnelsen av denne gudstjenesten, setter tonen:

Gud er vår Skaper.

Skaper av den enkelte og verdens goder.

Og vi som ønskede skapninger har muligheten til å leve i den vidunderlige verden i fellesskap med både Gud og skaperverket.

Og vi skal plassere æren der æren hører hjemme:

Hos Gud vår Skaper.

Men hva betyr det for den enkelte at vi, mennesker og den verden vi lever i er skapt av Gud?

Vi kan tenke på følgende:

At mennesket er skapt av Gud tilsier at vi for det første er ønsket, og at vi må ha noe godt ved oss.

Det samme gjelder den verden vi lever i.

Den er ønsket av Gud og har noe godt ved seg.

Skaperen har ønsket oss til stede i sin skapelse.

Noen har spurt om gleden og den helt alminnelige hverdagen hører til i kirken – hos Gud.

Og selvfølgelig gjør den det!

Det er plass til både glede og sorg hos Gud.

Det er ikke bare når vi sliter og har det tungt vi har en plass hos Gud vår Far og Jesus Kristus.

Eller for å bruke eksempler fra kirkens hverdagsliv:

Vi har både gravferd og vigsler.

Sorg og glede.

Det er i grunnen ennå mer glede vi tar med oss i gudstjenesten, for der feirer vi at barn blir født, og ledet inn i kirkens liv.

Vi feirer den evigvarende skapelsen.

Og minnes den vedvarende ødeleggelsen av livet.

For livet i Guds verden står i spenningen mellom skapelse og ødeleggelse.

Begge deler som en naturlig del av livet.

Der skapelsen feires med glede.

Mens ødeleggelsen markeres med sorg over tap av kjære.

Kirkens liv favner om begge disse grunnleggende kreftene i tilværelsen.

Vi slites mellom glede og sorg.

Hvor de fleste klarer å holde fast ved gleden og håpet, slik at de har kraft til å leve et godt og rikt liv.

I en av kristenhetens sentrale trossetninger vises denne spenningen, og dens endelige opphevelse.

At Jesus Kristus døde på korset og stod opp igjen viser oss at dette, denne kampen mellom ødeleggelse og skapelse, skal bringes til opphør.

Den endelige kampen kommer til å gå i favør av livet.

Livets Gud har vist oss at livet vant på korset - over dødskreftene.

Til slutt er det livet som skal seire, men først lever vi under de vilkår som er her i verden.

Evangelieteksten kommer inn på en kronglete måte i dette.

For den setter lys på hva det enkelte mennesket sier.

Hva som kommer ut av vår munn.

Det som kommer ut av kjeften speiler vårt indre.

Og det er vel noe sant i det?

Og det som skulle være i vårt indre er glede og takknemlighet,

Glede og takknemlighet over alt det gode i verden.

Alt det gode som tilfeldigvis kommer vår vei.

Glede over at det gode ikke er tilfeldig, men en gave fra vår Skaper.

Gleden over det gode i verden er noe vi så absolutt kan dele med andre.

Å dele glede gjør den bare større.

Men - det må jo komme et men - hva med alt det onde som også kommer vår vei?

Det kan være nok av slag livet gir oss.

Jeg trenger ikke nevne eksempler - de kommer til dere fra deres egne liv.

Skal vi være takknemlige for det?

Selvfølgelig ikke!

Kan vi ikke være triste, sinte og fortvilte?

Selvfølgelig kan vi det!

Det ville vel være merkelig om vi ikke lot det onde gå inn på oss?

Sorg, tap, fortvilelse kommer inn i livet til alle mennesker.

Den eneste måten å unngå det på er å ikke ha noe med våre medmennesker å gjøre.

Å ikke la noen komme oss nær nok til at vi vil kjenne et tap om de forsvinner ut av våre liv.

Og hva slags liv har vi levd da?

Å dele glede gjør den større.

Men å dele vonde følelser er med på å gjøre dem mindre.

Det er underlig hvordan å dele glede og sorg begge deler kan virke til det godes fremme.

Uansett hvor mye ødeleggelse som har kommet vår vei er kunsten å finne lyspunktene i livet.

Og kunst er ikke alltid like lett å forstå seg på.

Det kan kreve mye å finne lyspunkter når det eneste vi ser er mørke.

Da er andres glede til hjelp.

Den kan være til hjelp.

At du har det bra kan lyse opp for andre.

Det gode og onde i skaperverket er der uansett om vi ser det eller ikke.

Det er der uansett om vi snakker om det eller ikke.

Men om vi snakker om det blir det onde mindre og det gode større.

Ære være Skaperen og Frigjøreren og Livgiveren,

som var og er og blir én sann Gud

fra evighet og til evighet.

Amen.

Preken 150810: 12. søndag etter pinse, Åmot kirke, dåp og nattverd

2010-08-15T20:09:00.000+02:00

Prekentekst: Matt 21:28-31

Det siste først:
    Tollere og prostituerte var i Jesu samtid de fremste eksemplene på dem som brøt med samfunnets normer og moral.
    Så å si at de to gruppene hadde mer i Guds rike å gjøre enn dem Jesus snakket med var sterke saker.
    Ta noen grupper du ikke liker og tenk deg at de er nærmere Gud enn det du er.
    Om det er kriminelle, narkomane, skattesnytere, voldsforbrytere eller noe annet spiller ikke så stor rolle.
    Bare du synes de lever på en mindre moralsk måte enn deg.
*
Jesus gir oss to eksempler.
    En sier han ikke skal gjøre det han blir bedt om, men gjør det like vel.
    Den andre sier han skal gjøre det han blir bedt om, men lar være å gjøre det.
    Hvem handlet rett?
    Den første er svaret Jesus får.
    Og kanskje tenker vi at det var rett svar?
    Men Jesus har en underlig måte å svare på om det stemmer.
    På den andre siden virker det lite trolig at at etterplapreren som sier det faren vil høre gjorde rett.
    Jeg tror begge gjorde galt, selv om det var bedre å utføre oppdraget enn å la være.

Begge sønnene var upålitelige.
    Begge gjorde det motsatte av det de sa de kom til å gjøre.
    Kanskje spørsmålet ikke er hvem som gjorde rett, men hvem som gjorde mest galt?
*
Fra vårt liv vet vi hvor vanskelig det er å forholde seg til dem som sier en ting, men gjør det motsatte.
    De lover å gjøre noe for deg:
        Vaske gulvet.
        Klippe gresset.
        Ta oppvasken.
        Levere rapporten.
        Undersøke om varene er bestilt.
        Sende søknadene.
        Hva som helst.
    Men de holder ikke det de har lovet.
    De leverer ikke.
    Du lærer deg til å ikke stole på dem.
    Og begynner å si at om noe skal bli gjort ordentlig får man, det vil si jeg, gjøre det selv.
    Og om denne personen så en dag sier at han ikke kommer til å gjøre noe, er det all grunn til å stole på det.
    Så da legger du planer for hvordan oppgaven skal løses uten hans hjelp.
    Så gjør han det likevel.
    Det kan være en hyggelig overraskelse, eller det kan bli mer bry, for du hadde jo funnet en annen løsning.
*
Guds vilje kan være kjent for oss eller ikke.
    Tror vi at vi kjenner den, så bør vi ikke bare si at vi skal følge den, for så la være.
    Det blir bare dobbeltmoral.
    Og det er som kjent ikke dobbelt så god moral.
    Tror vi at vi kjenner viljen skal vi ikke si at vi ikke bryr oss om den, for så følge den i det skjulte.
    Om vi tror vi kjenner Guds vilje skal vi si at vi følger den og leve det ut i våre liv.
    Ikke for å oppnå noe for oss selv, men for vår neste og våre medskapninger.
*
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet.
Amen.

Preken: 08.08.10. Munkbetsetra

2010-08-13T22:00:00.001+02:00

Prekentekst: Joh 6,66-69.

Den lille prekenteksten kommer inn etter at Jesus har uttalt at han er brødet fra himmelen,
        at det måtte spises
        og at menneskesønnen,
        det vil si Jesus,
        skulle stige opp til Himmelen igjen.
    Det var sterk kost for hans samtidige.
    Mange av dem som hadde fulgt Jesus til da fikk nok og forlot ham.
    Da er det han spør om de som enda er der også vil forlate ham.
    Disippelen Peter svarer med både et snev av hengivenhet og fortvilelse at det kunne de ikke.
    Det var ikke noe annet sted de kunne gå.
    Det var ingen andre de kunne følge.
    De hadde annet valg enn å følge han de visste var Guds hellige.

Hvem er det så de valgte å følge?
    Jesus var mer enn de ante.
    De visste at han var en profet,
    en som kommuniserte med Gud,
    en mann som tok seg den uhørte frihet å si i mot det religiøse maktsentrum,
    en mann som gikk rundt å kalte seg menneskesønnen,
    en som så at det de hadde lært var Guds vilje ikke var det.
    En nytolker og vismann.
    En mann de trodde hadde guddommelig autoritet og myndighet.
    De visste ikke hvor det bar hen, men de valgte å stole på ham.
    De valgte å følge ham fordi de av en eller annen grunn hadde fått det for seg at det var riktig.
    Mens de fulgte ham fikk de sakte men sikkert øket sin kunnskap og sin tilhørighet.
*
De vandret.
    Her kunne det vært fristende å kalle dem pilegrimmer.
    Men de visste ikke hvor de skulle eller hvor det bar.
    De trodde de fulgte sannheten.
    Men de vandret.
    De søkte.
    De søkte det hellige.
    Søkte de seg selv?
    Forsøkte de å bli bedre kjent med den de var?
    For å søke den store sannheten om den verden vi lever i er kun interessant
        - det er bare viktig -
        om det setter oss i stand
        - bedre i stand til å leve våre liv i verden.
    Leve som medmennesker.
    Leve som medskapninger.
    Å kjenne oss selv gjør oss istand til å være for andre.
    Å være for de medemennskene som kommer vår vei.
    Å være for den naturen vi er en del av.
*
I diktet Noe beskriver Hans Børli søken er det hellige - helg:
Vi byttet bort Gud mot et gudløst savn,  men noe er helg for oss alle.  Noe. Vi veit ikke navn.
Noe er hellig hevet  over et lavland av tvil.  Vend deg mot vest når sola  synker bak trøtte mil.
Da skal du ordløst ane  vingeslag gjennom ditt bryst.  Bak blåfjella hvisker noe  bortenfor sorg og lyst.

Søken etter dette NOE er det vi vil gå mot.
    Å søke dette NOE er en del av å finne seg selv - og vår plass i verden.
    Peter svarte for disiplene på hva dette NOE var - for dem.
    Men dette NOE er ikke det samme for alle.
    Så mens vi søker kan vi håpe og be om vi kommer nærmere dette NOE.
    At vi aner hva det er.
*
Ære være Skaperen og Frigjøreren og Livgiveren,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet.
Amen.

Preken: 01.08.10 Åmot kirke

2010-08-01T17:59:00.000+02:00

10. søndag etter pinse.

3 dåp og nattverd.

Prekentekst: Evangeliet etter Lukas kapittel 12, versene 42-48.

Det gode mot det onde.

Det tegnes et bilde for oss.

Et bilde av mennesker som har makt og kan bruke den som de lyster.

I det minste en tid.

Det er en kamp.

En kamp mellom godt og vondt.

En kamp mellom urett og rett.

En kamp mellom det som bygger og det som river ned.

Vi kjenner det igjen fra naturen, med skifte mellom sommer og vinter.

Vi kjenner det fra en bemerkning som trykket oss ned da vi trengte å løftes.

Mange av våre handlinger, utsagn og mangel på begge deler kan være godt for våre omgivelser, våre medmennesker.

Eller det kan være vondt.

Skapelse og ødeleggelse.

I stort og smått.

I teksten fra Jesaia fortelles det om dem som bruker makten sin til ondt.

De misbruker småkårsfolk.

De bruker domstolene til å ødelegge de forsvarsløses liv.

De misbruker sin posisjon, sin makt og sin rikdom.

Muligheten til å gjøre godt lar de være ubrukt.

Mye vil ha mer - og de er intet unntak.

Mange bruker sin makt til å undertrykke.

Bevisst eller ubevisst.

Det spiller egentlig ikke så stor rolle for dem som blir trykket ned.

Poenget er at det er en del av våre liv.

Men det er ikke slik det skulle være.

Det er ikke slik vi mennesker skal oppføre oss mot hverandre.

Politikere, byråkrater, bedrifter, naboer, arbeidskollegaer.

Alle kan - og faktisk gjør de sitt for å gjøre livet vanskeligere for oss.

Igjen: Neppe fordi de prøver på å være slemme.

Skjønt av og til kan man lure.

Naboen som hugger ned treet ditt.

Naboen som ikke vil hugge ned treet som tar aftensolen din.

En sak har ofte mer enn en side.

En sak har nesten alltid mer enn en side.

Å bli kjent med mennesker er nøkkelen til å se en sak fra flere sider.

Det er vanskelig å demonisere noen du kjenner, forstår, ja, kanskje liker.

Når vi blir kjent med folk ser vi verdens mange ulike variasjoner bedre.

Vi skjønner bedre hvordan noen kan like ting vi ikke liker.

Det være seg musikk eller TV-serier.

Sport eller boklesning.

Vi skjønner bedre hvordan de tenker.

Hvorfor de tenker som de gjør.

Dess bedre vi kjenner noen, desto bedre forstår vi dem også.

Noen kjenner vi så godt at kun et blikk kan fortelle det som trengs mellom oss.

Ord er ikke lenger nødvendige.

Slik kan vi også få det med Gud.

Hvordan kan vi kjenne Guds vilje?

Jo det er jo noen enkle måter å bli kjent med Guds vilje.

Å delta i en gudstjeneste og ta i mot nattverd.

Bønnen er der vi snakker til Gud, og om man ikke har ord kan vi alltid bruke Herrens bønn: Fader vår.

Med den har vi dekket det meste, og gjentakelse gjør mester.

Bibellesning kan vi gjøre hvor som helst og de fleste har jo en Bibel hjemme, ellers så finnes den på internett.

Jesus åpenbarer Guds vilje.

Derfor er Bibelen en så god kilde.

For der finner vi fortellingene om hva Jesus sa og gjorde.

Begge deler viser oss Guds vilje for menneskene.

Jesus viste oss Gud - rett og slett.

Ved å bli kjent med Jesus skjønner vi bedre Guds tenkemåte.

Jesus gir oss ikke svarene på alt vi kan komme ut for i livet.

Men ved kjennskap til ham så lærer vi oss mere om hvordan vi kan tenke.

Få av oss er utlærte.

Det er en vei vi går hele livet.

Lukasfortellingen gir oss eksempler på ledere som gjør godt og ondt.

Å kjenne viljen til Herren er ikke det avgjørende.

Det avgjørende er å gjøre det Herren vil.

Men om vi ikke kjenner Guds vilje er det vanskligere å følge den - er det ikke?

Lukas forteller oss at det forventes mye av den som har fått mye.

For den som har blitt gitt mye, har et større ansvar for hvordan det forvaltes.

Den som har blitt gitt stort ansvar har også en stor forpliktelse til å gjøre det som er rett.

Har du fått mye har du et ansvar for å finne ut hva som er rett.

De som har fått mye bruker det forskjellig.

Vi har sett lottoreklamene.

Lottomilionærer er ikke som andre millionærer.

Nå kjenner jeg ikke så mange millionærer.

Hverken lottomillionærer eller andre.

Så vidt jeg vet.

Men i reklamene ser vi de som sliter med å bruke opp pengene.

Selv ikke en ny postkasse gjør susen.

Blant de tingene vi ikke hører dem diskutere er å gi bort penger.

Hverken til barn eller barnebarn - eller for den saks skyld et eller annet veldedig formål.

Det finnes mange "snille" organisasjoner som er villige til å ta i mot våre penger...

De som får forfremmelser på jobben sin - husker de hvordan det var da de var lenger nede i systemet?

Eller har det blitt fjernt for dem, mens de har klatret oppover karrierestigen?

Vi hører om dom både hos Jesaia og hos Lukas.

Det er alltid ubehagelig.

Men vi er vant til det.

At handlinger får konsekvenser.

Vi mener vel vanligvis at handlinger skal få konsekvenser.

Vi ønsker at de som har gjort galt skal få kjenne konsekvensene.

For offrenes skyld.

Det er det som er dommens kjerne.

At det som har blitt gjort mot andre skal få konsekvenser.

Hvilke er en annen sak.

Å måtte oppleve alle mine feil:

ting som jeg har sagt, gjort, latt være å gjøre.

Alt jeg har gjort som har såret eller brutt noen ned.

Det er en ganske hard dom i seg selv.

Vi har rukket å gjøre mye mot andre mennesker i løpet av vår tid på jorden.

Alt skal bli annerledes.

Alt skal bli godt.

Det er dommens mål.

Slik skal verden en gang bli.

Jesus kom til verden for å vise hvordan et sant menneske er.

Jesus kom til verden for å vise hvordan Gud er.

Det har med nåde å gjøre.

Nåden er det som gjør alt greit igjen.

Som da vi var små og hadde hatt en lei krangel med en god venn.

Og kom hjem til varm kakao og en god klem og forsikring om at alt skulle bli bra igjen.

Nåden er det som gjør oss til ganske bra folk mesteparten av tiden.

Nåden er det som Jesus har vist oss.

I nåde kan vi be om at vi skal være gode forvaltere av det Gud har betrodd oss:

Våre styrker og svakheter, medmennesker og ressurser.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,

som var og er og blir én sann Gud

fra evighet og til evighet.

Amen.

Preken: Sørlistøa/Fløtermuseet - Skaperverkets dag 20.06.10

2010-06-20T19:37:00.001+02:00

4. søndag etter pinse

Koblingen mellom Den bortkomne sønn og Skaperverkets dag er kanskje ikke åpenbar.
Men Den bortkomne sønnen har kommet vekk fra sitt utgangspunkt.
Han har kommet til et sted hvor han ikke er hjemme.
Og både hvordan han kom på avveie og hvordan han finner tilbake kan si oss noe om hvor vi mennesker er nå og kan finne tilbake til utgangspunktet.

Sønnen tar sin del av arven lenge før tiden.
Og slik får sin rikdom.
Som når vi pumper ut olje og gass uten tanke på hva vi skal gjøre når den tar slutt.
Hva skal vi leve av i dette landet når de naturressursene tar slutt?
Har vi rett til å bruke opp våre ressurser uten tanke på hva våre barnebarn og oldebarn skal leve av?
Fordi vi tilfeldigvis er her nå så har vi retten til å bruke det som finnes.
Det er et tankekors at det satses så lite på forskning på områder vi kan leve av i en fremtid hvor resten av verden har beveg seg mot mer miljøvennlige energikilder.

Sønnen ødsler bort sin rikdom.
Som vi gjør nå?
Så ille er det kanskje ikke.
Men det som er sikkert er at i motsetning til vannkraften som stadig fornyes, så kommer hverken oljen eller gassen tilbake i overskuelig fremtid.
Så hva bruker vi vår rikdom til?
De som har levd en stund - eller bare snakket med folk som har levd en stund vet at det ikke er så lenge siden leveforholdene var ganske annerledes for vanlige folk.
Og da tenker jeg ikke på TV, internett og alle duppedittene mange av oss er så glade i.
Jeg tenker på å vokse opp med en storfamilie i et lite hus.
Jeg tenker på å ha det man trenger av mat og klær, men bare så vidt.
Jeg tenker på å ikke vite om man får det man trenger for å skaffe nødvendigheter.

Sønnen ødsler bort rikdom han har blitt gitt.
Den bortkomne sønn hadde ikke gjort seg fortjent til sin rikdom gjennom hardt arbeid.
Rikdommen fikk han gjennom sin far.
Og vi vet ingenting om hvordan faren hadde skaffet seg den.
Vår rikdom i Norge har vi gjort oss fortjent til den?
Og jada, jeg vet hvordan fedrene har kjempet og mødrene grett.
Mange har gjort en stor innsats for at Norge skulle komme dit vi er i dag velferdsmessig og økonomisk.
Men det er da ikke noe spesielt norsk at folk jobber hardt?
Folk jobber hardt i Afrika, Asia og Latin-Amerika også.
Uten å nødvendigvis få de samme resultetene som vi har fått i her i Norge.
Oljen har vi vel ikke gjort oss fortjent til?
Den var der og vi fant den.
Og der ligger mye av grunnlaget for vår velstand.

Sønnen kommer til seg selv - en av de merkligste formuleringene i denne fortellingen.
Sønnen kommer til seg selv, og skjønner hvilket uføre han har kommet.
Han skjønner at det kun er han som er ansvarlig for situasjon han er kommet i.
Og ikke minst skjønner han hva han må gjøre for å rette opp situasjonen.
Er det på dette kritiske punktet vi er nå?
Hvor vi kan forstå at vi har trått feil?
Hvor vi kan forstå at vi er de ansvarlige?
Hvor vi forstår hva vi må gjøre for å rette opp situasjonen?

Sønnen vender hjem til sin far og han blir tatt vel i mot av ham.
Slik er det når vi kommer tilbake til oss selv.
Slik er det når vi både fortår vårt ansvar og tar det på oss.
Det er da en dårlig situasjon kan bli vendt til noe godt.
Men, det er visst alltid et men, det forutsetter at vi skjønner det i tide.
Det forutsetter at vi gjør noe med problemene nå.

Den bortkomne sønn er ikke lenger bortkommen, men trygt tilbake hjemme.
Finner vi tilbake hjem igjen vi også?

Ære være Skaperen, Frigjøreren, og Livgiveren,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet.
Amen.

Preken: Trysil kirke 13.06.10

2010-06-20T19:37:00.000+02:00

Prekentekst: Luk 19,1-10
3. s. e. pinse - 2 dåp og nattverd
*
Sakkeus er vår mann i denne fortellingen.
   Han er overtoller, eller kanskje vi skulle kalle ham sjefsskatteinnkrever?
   Han er svært rik.
   Det har han blitt ved å ta for mye penger av folk.
   Sakkeus vil nok regnes som en dårlig mann.
   Med okkupasjonsstyrken i ryggen tilranet han seg penger og eiendeler han ikke hadde krav på.
Denne mannen ville se Jesus.
   Den rare mannen fra en avsidesliggende provins.
   En mann som kunne ligne på de gamle profetene i Israel.
   De som snakket om det som ikke var bra i samfunnet.
   De som snakket om hvordan det burde være.
   De gamle profetene som satte fattigfolk og småkårsfolk foran de mektige og fornemme.
Hvorfor ville Sakkeus se og høre på Jesus Kristus?
   Sakkeus virkelig anstrengte seg for å se Jesus.
   Siden Sakkeus var liten av vekst klatret han opp i et tre for å se bedre.
   Ikke akkurat en verdig stilling for overtolleren i Jeriko.

Jesus ser Sakkeus der oppe i treet.
   Han ber Sakkeus komme ned fra treet.
   For Jesus skal ta inn hos ham.
   Jesus tar initiativet og inviterer seg selv inn i huset til Sakkeus.
   Folk liker det dårlig.
   Sakkeus er ikke en verdig mann.
   Mener de.
   Men Sakkeus tar tak:
   «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.»
   Jesus sier:
   «I dag er frelse kommet til dette hus, for også han er en Abrahams sønn.
   For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.»
*
Jesu budskap er for alle:
   De gamle profetene kom med godt nytt for fattige og maktesløse.
   Jesus står i samme tradisjon.
   Det forteller denne historien.
   Jesus var sammen med dem han ikke skulle vært sammen med:
   Tollere som utbyttet folk.
   Folk som ikke levde slik det rådende morlaske synet tilsa
   Det blir som om han hadde vanket med de grådige finansspekulantene i fjor høst.
   Eller de svake myndighetene i Hellas.
Og hvilket godt nytt er det i dette for vanlige folk?
   Jo - Sakkeus gav tilbake det han hadde tatt urettmessig - med kompensasjon.
   De fikk tilbake mer enn de hadde blitt frarøvet.
   Men det er ikke den virkelig gode nyheten.
   For det er at møtet med Jesus forandret Sakkeus.
   Sakkeus ville slutte med sin tidligere praksis.
   Å endre seg - det er den virkelig gode nyheten.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet.
Amen.

Preken: Konfirmasjon i Nordre Osen kirke 06.06.10

2010-06-20T19:33:00.000+02:00

2. søndag etter pinse

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten

Matteus i det 28. kapittel:

De elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet

der Jesus hadde sagt han ville møte dem.

Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham;

men noen tvilte.

Da trådte Jesus fram og talte til dem:

«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.

Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler!

Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige

ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt

dere.

Og se, jeg er med dere alle dager inntil

verdens ende.»

Slik lyder Herrens ord.

Dåpsbefalingen lyder helt til slutt i evangeliet etter

Matteus.

Slik vil Matteus avslutte fortellingen om Jesus

Kristus.

Så vi får tro at her kommer det noe viktig.

Jesus er lik Gud.

Det er det første poenget til Matteus i

avslutningen.

Jesus gjorde og sa alt med Gud vår Skapers

velsignelse.

Ved å se på Jesus, ser vi Gud.

Jesus er Gud.

Vil vi vite hvordan Gud er så ser vi til Jesus.

Og skal vi se mot Jesus finner vi fortellingene i

Bibelen.

Gjør alle folkeslag til disipler.

På et vis er det noe av det vi prøver på i

konfirmasjonstiden.

Å la konfirmantene få et møte med kristendom, tro,

kirke og Jesus.

Og seg selv.

Vise hva det betyr å følge Jesus.

Konfirmantenes tur til Nidarosdomen viser frem to

muligheter:

Pilegrimstradisjonen og diakoni.

Alt for enkelt sagt kan vi si at

pilegrimstradisjonen er innadvent.

Det handler om ditt forhold til Gud.

Mens diakoni handler om å være Guds hender i

verden.

Besøke syke og gamle.

Gi varme til dem som lever på gaten.

Men som alt annet henger de to sammen.

En tro som ikke ses i handlinger er en død tro.

Å være disippel er ikke å være perfekt.

Det viser i hvert fall fortellingene om Jesu

disipler.

Men det er å prøve og gjøre det rette.

Det prøver jo de fleste.

Læresvenn er et annet ord for disippel.

Å være disippel innebærer å ville lære noe.

Det innebærer å ville følge en vei for å formes i

en tradisjon.

Å lære seg et håndverk.

Å være en Jesu disippel innebærer å følge alt det

han har befalt.

På spørsmålet «hvilket bud er det største i loven?»

svarer Jesus et annet sted i dette evangeliet at det

er:

«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte

og av hele din sjel og av all din forstand.'

38 Dette er det største og første bud.

39 Men det andre er like stort:

'Du skal elske din neste som deg selv.' 40 På disse

to budene hviler hele loven og profetene.» (Matt 22,37-

40)

Dette er kortversjonen av hva det vil si å være

disippel, og håpet er at konfirmanttiden har gjort det

litt klarere hva det innebærer.

Døp dem i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.

Alle konfirmantene er døpt.

Så når vi om litt skal synge salmen ”En gang før du

selv kan minnes” gjelder det i hvert fall

konfirmantene.

Den sier mye som gjelder alle døpte.

Dere er døpt inn i et fellesskap.

Dåpen er grunnlaget for kirken.

Det binder kristne sammen – til tross for ulike

tanker om hvordan dåp skal gjennomføres.

I dåpen tas vi inn i fellesskapet med Gud.

Men uavhengig av hva dere – vi – gjør ut av vår dåp

står de siste ordene som Jesus ytrer i

Matteusevangeliet fast:

«jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Det er som historien om den bortkomne sønnen, som

etter å ha kastet bort arven velger å komme tilbake til

sin fars hus.

Faren venter og lager i stand en fest.

Konfirmantene bekrefter ikke noe i dag.

Men Gud vår Skaper og Jesus Kristus, bekrefter sine

løfter, som vi ble gitt i dåpen.

Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

Det er jo fint.

At noen er med deg alle dager.

Uansett hvor du er.

Hva du gjør.

Hva du føler.

Hvem du er.

Uansett.

Jesus er med deg alle dine dager.

Jesus er med oss alle våre dager inntil verdens

ende.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,

som var og er og blir én sann Gud

fra evighet og til evighet.

Amen.

Preken: Konfirmasjon i Åmot kirke 31.05.10

2010-06-20T19:24:00.001+02:00

Treenighetsssøndag

SJA: Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. kapittel:

SSH: De elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem.

Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte.

Da trådte Jesus fram og talte til dem:

«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.

Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler!

Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.

Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Slik lyder dagens evangelium.

SJA: Dåpsbefalingen lyder helt til slutt i evangeliet etter Matteus.

Slik vil Matteus avslutte fortellingen om Jesus Kristus.

Så vi får tro at her kommer det noe viktig.

Jesus er lik Gud.

Det er det første poenget til Matteus i avslutningen.

Jesus gjorde og sa alt med Gud vår Skapers velsignelse.

Ved å se på Jesus, ser vi Gud.

Jesus er Gud.

Vil vi vite hvordan Gud er så ser vi til Jesus.

Og skal vi se mot Jesus finner vi fortellingene i Bibelen.

Gjør alle folkeslag til disipler.

På et vis er det noe av det vi prøver på i konfirmasjonstiden.

Å la konfirmantene få et møte med kristendom, tro, kirke og Jesus.

Og seg selv.

Vise hva det betyr å følge Jesus.

Konfirmantenes tur til Nidarosdomen viser frem to muligheter:

Pilegrimstradisjonen og diakoni.

Alt for enkelt sagt kan vi si at pilegrimstradisjonen er innadvent.

Det handler om ditt forhold til Gud.

Mens diakoni handler om å være Guds hender i verden.

Besøke syke og gamle.

Gi varme til dem som lever på gaten.

Men som alt annet henger de to sammen.

En tro som ikke ses i handlinger er en død tro.

Å være disippel er ikke å være perfekt.

Det viser i hvert fall fortellingene om Jesu disipler.

Men det er prøve å gjøre det rette.

Det prøver jo de fleste.

Døp dem i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.

Alle konfirmantene er døpt.

Den siste i går.

Så når vi om litt skal synge salmen ”En gang før du selv kan minnes” treffer den ikke alle her.

Men den sier mye annet som gjelder alle døpte.

Dere er døpt inn i et fellesskap.

Dåpen er grunnlaget for kirken.

Det binder kristne sammen – til tross for ulike tanker om hvordan dåp skal gjennomføres.

I dåpen tas vi inn i fellesskapet med Gud.

Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

Det er jo fint.

At noen er med deg alle dager.

Uansett hvor du er.

Hva du gjør.

Hva du føler.

Hvem du er.

Uansett.

Jesus er med deg alle dine dager.

Jesus er med oss alle våre dager.

Amen.

SSH: Fortsetter.

Denne gangen delte min kollega og jeg på prekenen.

Hun avsluttet.

Se prekenen fra søndagen etter for hvordan det ble da.

Samme tekst som denne søndagen, og den bygget på denne prekenen.

Preken 2. pinsedag 2010, Nordre Osen kirke

2010-05-24T13:06:00.002+02:00

Preken

2. pinsedag 2010 - 24. mai

1 Kor 12:12-20

Nordre Osen kirke

Dåp og nattverd

Stig Jørund B. Arnesen

I går hadde jeg en gjesteopptreden i Trysil kirke.

Rundt 30 konfirmanter.

Menighetspedagogen som hadde fulgt dem gjennom konfirmanttiden hadde prekenen.

Hun startet med en sammenligning av det å være konfirmant og at Jesu disiplene fikk den hellige ånd.

Uten at hun skal få ansvaret for det jeg sier nå.

Det handler om å bli selvstendige, modne individer.

Det handler om å bli voksen.

Disiplene hadde blitt forlatt av sin læremester.

Mannen med svarene,

ikke at de alltid var like lette å forstå,

var ikke der lenger.

Det var tid for å stå på egne ben.

Ta ansvar for å forkynne det læremesteren hadde forkynt.

Til å ta dette ansvaret fikk de hjelp

- av Den hellige ånd.

*

Og dåpen er i forlengelse av dette.

Det er starten på et liv i Den hellige ånd.

Den hellige ånd virker i kirken og i verden.

Den skal hjelpe oss til å være kirke, og å utvikle oss som kirke og troende mennesker.

Og i dåpen får vi Den hellige ånd.

Alle døpte har fått del i den.

Vi kan la oss lede og veilede av Ånden.

Ånden er med oss i det daglige og i det store.

Ånden er det som holder oss oppe i troen.

Ser vi på Kirkens historie fra den første tiden til nå,

er det mange feilskjær, tabber og overgrep gjort i dens navn.

Det er fristende å se på kirken og kristendommens overlevelse,

på tross av historien,

som bevis for at Den hellige ånd er med oss på ferden.

Henter vi inspirasjon fra noen av Grundtvigsalmene ser vi noe av det samme:

Ånden er skaperkraften i den verdenen vi lever i

– det som gir liv,

det som er livskraften.

Ånden er kjærligheten fra Gud,

kjærligheten som gjør at det gode finnes og får virke i livet.

*

Og Ånden bruker oss alle.

I brevet til Romerne skriver Paulus:

Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer,

og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange,

slik er det også med Kristus.

For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp,

enten vi er jøder eller grekere,

slaver eller frie,

og alle fikk vi én Ånd å drikke.

For kroppen består ikke av én kroppsdel,

men av mange.

I Kirken,

i verden,

er vi alle deler av en helhet.

Vi er alle viktige deler.

Vi er alle nødvendige for at helheten skal være fullstendig.

Med alle våre gode sider, men også våre feil, er vi en del av noe større.

Vi er deler av Kristi kropp.

Uten en av oss mangler en viktig del av Kirken.

*

Og tilbake til Trysil.

Prekenen ble avsluttet med ”Sinnsrobønnen”.

Ofte tilskrevet Frans av Assisi, men sannsynligvis ikke skrevet av ham.

Også jeg avslutter med den, med den lengre versjonen.

For Kristi legeme vil alltid mangle noe.

Kirken vil alltid ha feil og mangler.

Og det samme med den verdenen vi lever i.

Gud, gi meg slik sinnsro
at jeg formår å godta de ting jeg ikke kan forandre
mot til å forandre de ting jeg kan,
og forstand til å se forskjellen.

Leve en dag om gangen, nyte ett øyeblikk om gangen.
Akseptere vanskeligheter som en sti til fred.

Ta, som Jesus gjorde, denne syndige verden som den er,
ikke som jeg ønsker den skal være.

Stole på at du Gud vil gjøre alle ting rett
hvis jeg overgir meg til din vilje;
slik at jeg kan bli rimelig lykkelig i dette livet og
ekstremt lykkelig sammen med deg
i evigheten.
Amen.

*

Ære være Skaperen og Frigjøreren og Livgiveren,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet. Amen.

6.3.2010 Det første bildet

2010-05-22T23:47:00.001+02:00

6.3.2010, originally uploaded by Bernts.

eller kanskje det andre av Elizabeth. Labben tilhører meg.

Og en rask oppdatering.

2010-05-22T15:37:00.002+02:00

Denne bloggen får sitt andre innlegg siden slutten av juli 2009 med dette.

Siden sist har Inger-Marie blitt 3 år og 6. mars ble Elizabeth født.

Hva skjedde med mitt nettliv fra juli til august i fjor?

2010-05-22T15:22:00.005+02:00

Jeg har sett litt på Twitterkontoen og denne bloggen. Og de har praktisk talt ligget brakk siden juli. Twitterkontoen avsluttet jeg denne uken, og denne bloggen får sitt første innlegg siden slutten av juli 2009 med dette.

Facebook har tatt over. Twitter tok fryktelig mye tid. Jeg brukte timer på kvelden for å komme ajour, så jeg sluttet å være aktiv. Bloggen har bare periodevis vært mye brukt. Den har vært periodisk.

Det som skjedde i månedsskiftet var ganske enkelt at jeg ikke hadde ferie lenger. Tiden strakk ikke til. Og så tok tullete Facebookspill over tiden.

I det siste har jeg oppdaget tumblr som virker som en litt artig blanding av blogg og Twitter, men kommentarfunksjon er ikke prioritert av utviklerne. Fordelen er selvsagt at ikke hvem som helst kan plage deg offentlig, men det sosiale aspektet ved det sosiale mediet er ikke så godt.

Godt om Hagen og debatten som ikke kom

2009-07-28T01:12:00.000+02:00

Vox populi: Å avspore en debatt man ikke vil ha

Anbefaler dette blogginnlegget. Tar for seg debatten om Hagens utflytting, som viste seg å være barnas utflytting. Debatten ble som kjent ikke om skatt men om hvorvidt man liker Stein Erik Hagen eller ikke. Det er ikke spesielt interessant.

Formuesskatt - raskt og gæli

2009-07-27T00:39:00.007+02:00

Om det var slik at all formue stod i banken ville dette resonnementet vært klokt og riktig. Men for de aller fleste nordmenn er vel heller formuen i bolig og bil. Vel og merke om gjelden har blitt nedbetalt. Og så var det problemet med dem som lever av formuen sin. Nei, ikke rentistene og aksjespekulantene men eiere av små og mellomstore bedrifter.

Kåre Valebrokk gir en god fremstilling av problemstillingen i søndagens Aftenposten. (Takk til Usladdet for lenken som jeg ikke klarte å finne selv.)

Preken 5. søndag i faste

2009-03-29T13:23:00.007+02:00

Jeg kan ikke legge ut dagens preken. Den var over denne teksten:

1 Mos 22,1-13:1 En tid etter at dette hadde hendt, ville Gud sette Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Og Abraham svarte: «Ja, her er jeg.» 2 Da sa han: «Ta Isak, din eneste sønn, som du er så glad i, og dra til Moria-landet! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg vil vise deg!» 3 Morgenen etter stod Abraham tidlig opp, lesset på eselet sitt og tok med seg to av tjenesteguttene sine og sønnen Isak. Han kløvde ved til brennofferet, og så gav han seg på vei til det stedet Gud hadde sagt ham. 4 Den tredje dagen da Abraham så seg omkring, fikk han øye på stedet langt borte. 5 Da sa Abraham til tjenesteguttene sine: «Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten går dit bort for å tilbe; og så kommer vi tilbake til dere.» 6 Så tok Abraham offerveden og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven i hånden; og så gikk de sammen, de to. 7 Da sa Isak til sin far Abraham: «Du far!» Og han svarte: «Ja, gutten min.» Isak sa: «Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet som vi skal ofre?» 8 Abraham svarte: «Gud vil nok selv se seg ut et offerlam, gutten min.» Og så gikk de videre sammen, de to. 9 Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så andt han Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden. 10 Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. 11 Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.» 12 Da sa engelen: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for meg.» 13 Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kjerr like bak ham. Da gikk han bort og tok væren og ofret den som brennoffer istedenfor sønnen sin.

Jeg holdt nemmelig prekenen etter stikkord. Prostiet er med på et kurs som heter "Kunsten å snekre en preken". En av de teologene vi har arbeidet med er McClure som har skrevet en bok som tar for seg fire koder: Bibel, mening, Teo-symbolsk og kultur. Så mitt manus var delt opp i fire ganger tre. Tre sekvenser med fire koder i hver.

Her er sekvensene:
1.
*Abraham som det store trosforbildet. Det er flere fortellinger, men denne er den fremste
*Tillit til Gud er bra. Stor tro er bra.
Men kan Gud ville dette?
*Gud var Gud om alle land lå øde. Om alle mann var døde.
*Terrorister har også stor tro på sin sak/Gud.

2.
*Jesus: Den som har sett meg har sett Faderen.
*Gud ønsker liv. Kjærlighet. Rettferdighet.
*Ødeleggelse vs. Skapelse. Gud på skapelsens side.
*Hvordan vet de at de har rett?

3.
*Abraham trodde Gud. Han var lydig mot Gud. Og det ble hans velsignelse.Og han fikk løftet som også angår oss da Gud sa til ham: ”I deg skal alle folkeslag velsignes” (Galaterne 3,8)
*Stol på Gud, som Abraham. Men ikke alt som sies å være fra Gud er det.
*Gud Skaperen kan ikke være vår Gud om alle land lå øde.
*Korrektiv: Det som ødelegger livet er ikke fra Gud.

Disse stikkordene gir ikke så godt grunnlag for hvordan prekenen faktisk artet seg for dem som var tilstede. Om jeg utfra disse notatene holder prekenen en gang til (noe jeg kanskje gjør på Desettunet på tirsdag) blir det en annen preken. Kanskje kommer momentene i en annen rekkefølge, ordene jeg velger kan bli noen andre. Får prøve det igjen...

Jeg fikk ingen tilbakemeldinger, så jeg vet ikke helt hvordan det fungerte. Men det var i det minste godt å ha litt øyekontakt med dem jeg skulle forkynne til.

Nordmenn som ikke skjønner seg på den store verden

2008-10-13T10:32:00.003+02:00

Et norsk oljeselskap som jeg aldri har hørt om før har blitt blandet inn i en korrupsjonsskandale som har ført til at hele Perus regjering har trukket seg.

– Det er veldig vanskelig for oss å forstå at hele regjeringen går av i denne saken, jeg har ikke noen fornuftig kommentar til det, sier Kjerstad.

Dette sier styrelederen. Så da skal jeg forklare ham det. Alan Garcia har vært president før. Det gikk ikke så bra. Da var han svært radikal. Lula ville fremstått som en konservativ høyremann i forhold. Hugo ville ikke vunnet konkurransen om å være mest radikal. Ved siden av hyperinflasjon og terrorisme var Peru preget av korrupsjon. Partiet til Garcia, APRA, var kjent for å være korrupte. Dette ønsker ikke Alan at skal henge ved ham denne gangen. Han har også problemer med populariteten utenfor Lima. Ved å utnevne en ny statsminister som er mer venstreorientert og ikke har altfor mye med Lima å gjøre håper han å styrke sin stilling, samt bli hindre at han kan beskyldes for å ta lett på korrupsjon.

Og jo, forresten, statsministeren ble implisert i korrupsjonsskandalen, en god venn og kamphane til Alan siden de vokste opp sammen i Barranco. Så det er ikke så rart at det som skjedde har skjedd. Kanskje like greit at Discover Petroleum International trekker seg ut av Peru. De er tydeligvis ikke kompetente til å drive i utlandet.

Preken 21. søndag etter pinse 2008

2008-10-06T23:40:00.002+02:00

Jeg tar sjansen på å legge ut sist søndags preken. Det er jo ingen som leser bloggen uansett...

05.10.08
Nordre Trysil kirke,
Eldres kirkedag, nattverd.

Mark 10, 13-16

13 De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. 14 Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. 15 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» 16 Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.

De små barna skal ikke hindres i å møte Jesus. De skal få møte Jesus. De skal få komme tett innpå Jesus. Barna, spedbarna skal ikke hindres for Guds rike hører til slike som dem. Disiplene tenkte at Jesus hadde viktigere ting å ta seg til enn å velsigne noen barn. Det hadde han ikke. Det var viktig at de små barna skulle få møte ham. Jeg våger den påstand at ingen skal hindres i å møte Jesus.

Hva er det med de små barna som gjør dem forbilledlige? De er hjelpeløse. Derfor er de avhengige av andre - noen som er større enn dem. Noen som vet mer en det de gjør. Noen som er kan elske dem betingelsesløst. Uansett hva som skjer. Kjærligheten er det som holder dem oppe. De er ikke forutinntatte. De har ikke lært hva som er rett og galt. De har ikke lært hva som sømmer seg. Barna vet ikke at det er noe sært med å gå i kirken. De er på mange måter ikke formet og lar seg forme - ennå en stund. De kan formes i Jesu bilde - i Guds bilde. De har tillit til dem rundt seg. De har ennå ikke lært at man ikke kan stole på alle. Husk vi snakker om små, svært små barn... De har ikke møtt så mange nederlag, de vet ikke om alt det som er umulig. De tar i mot hjelp fra dem som kan hjelpe. De er lærevillige, og lærer av dem som kan mer enn dem. For dem er det den anturligste ting i verden å bli tatt hånd om - å overgi seg i full tillit til noe større.

Gudsriket som ingen skal hindres fra å komme til finnes i fellesskap. I 1 mosebok hørte vi om den ensomme mannen som trengte selskap. Så Gud skapte dyrene, men de var ikke mannens like. Derfor måtte Gud skape kvinnen. La ligge naturvitenskap og rekkefølge. Det viktige her er at mennesket er skapt til fellesskap. Fellesskap med hverandre. Fellesskap med resten av skaperverket - og Gud, selvfølgelig. Gudsriket er fellesskap. Gudsriket er her men ennå ikke. Med Jesus kom forsmaken på hva det innebærer, men det er først ved verdens ende at vi virkelig får oppleve Gudsriket. Men noen glimt er det da også nå: Gudsriket er der vi lar Gud slippe inn. Der Gud får virke. Der vi skimter Gud. Der utopiene, det gode kommer til syne. Gudstjenesten er et slikt sted hvor Guds rike skimtes. Et sted hvor mennesket nærmer seg Gud, hvor det blir tydeligere, forhåpentligvis, hva Gud ønsker og mennesket kanskje kommer nærmere det evige. Nattverd er et spesielt sted for Gudsriket på jorden. Der får vi en forsmak på et fellesskap som inkluderer, der alle er velkomne, der ingen skal hindres. Der alle som har forberedt seg til festen skal få komme inn. Man gjør forberedelser til en fest eller et selskap. Den eeneste forberedelsen som kreves for å delta i nattverden i vår kirke er å være døpt. Uten den er man ikke festkledd. Med dåpen er etthvert menneske klar for selskapet - når som helst.

Dette er så viktig at Jesus blir sint! Jesus blir sint på disiplene fordi de ikke vil slippe frem barna. Han blir sint fordi noen blir hindret. Det er ikke ofte Jesus blir beskrevet som sint. Jeg klarte ikke å komme på annet eksempel enn da Jesus rydder tempelet for selgerne. Dog er dette det eneste stedet jeg har klart å finne hvro det står at Jesus ble harm. Harm! Dette er viktig. Ingen skal hindres.

Hvordan hindres vi? Vi hindres av formene. Sangene vi ikke kan, gudstjenestens finurligheter vi ikke forstår, sangene vi ikke forstår og som ikke taler til oss. Vi hindres fordi vi gir opp. Gudstjenesten som umiddelbart forstås blir trøttsom å feire uke etter uke, år etter år. Gudstjenesten krever utholdenhet. Vi hindres av krav vi tror må etterleves. Tillærte vaner gjør det vanskelig å ta i mot noe som vi ikke kjenner. Egne og andres holdninger og handlinger setter skranker som gjør det vanskelig å komme til gudsriket. Vi setter opp idealer som andre ikke klarer å leve opp til – som heller ikke vi klarer å leve opp til – så vi lar være å prøve. Vi trekker oss ut. Før vi har prøvd å komme inn.

Ingen skal hindres i å søke Guds rike. Og gjennom dåpen er vi allerede langt over halvveis. Men siden Guds rike er noe som gjelder som kan erfares her og nå, ikke bare etter at vi har dødd, vil vi kunne komme lenger om vi prøver her og nå.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet.
Amen.

17. mai preik

2008-05-16T16:47:00.003+02:00

Joh 12,35-36:
Jesus svarte: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens
dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet
ikke hvor han går hen. Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli
lysets barn.» Da Jesus hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for
dem.

Dette skal det prekes over på 17. mai. Vet ikke helt hva jeg skal si, men klokken 12.15 står jeg på prekestolen (eller kanskje lesepulten) og sier noe.

Ønsk meg lykke til.

Hold din bunad i orden!

2008-05-16T16:45:00.001+02:00

Nyttig!

Desverre mangler jeg noen småting til bunaden min, som sko og sølje (hosebånd og hatt befinner seg i Røyken...). Det blir bunadsfri 17. mai. Håper dog jeg har alt i orden til 5. juli.

Hvorfor Giske ikke er inkonsekvent

2008-05-16T16:20:00.004+02:00

Det gjelder utnevnelsen av Ingeborg Midtømme til Biskop i Møre.

Det er i grunn svært enkelt. Giske mener at Den norske kirke nå ikke er representativ. Han vil kanskje ikke innrømme det offentlig, men han mener nok at kirkelig statsråd er mer representativt for kirken medlemmer enn det kirkens organer er.

Derfor kan Giske klage over manglende demokratisk legitimitet i Den norske kirke, og samtid og nettopp derfor utnevne en som ikke fikk flest stemmer til biskop.

Hva man mener om det er en helt annen sak.

Hjelp til å velge hvem du bør støtte i presidentvalgkampen i Imperiet

2007-10-19T23:20:00.000+02:00

2008 President Selector http://selectsmart.com/president/2008.html
Rankings: %0d
%0d
1. Theoretical Ideal Candidate (100 %)
%0d
2. Barack Obama (66 %)
%0d 3. Dennis Kucinich (64 %)
%0d 4. Christopher Dodd (61 %)
%0d 5. John Edwards (55 %)
%0d 6. Bill Richardson (53 %)
%0d 7. Alan Augustson (campaign suspended) (51 %)
%0d 8. Ron Paul (51 %)
%0d 9. Joseph Biden (51 %)
%0d 10. Wesley Clark (not running, endorsed Clinton) (51 %)
%0d 11. Al Gore (not announced) (50 %)
%0d 12. Michael Bloomberg (says he will not run) (49 %)
%0d 13. Hillary Clinton (48 %)
%0d 14. Mike Huckabee (44 %)
%0d 15. Alan Keyes (44 %)
%0d 16. Mike Gravel (43 %)
%0d 17. Sam Brownback (withdrawn) (36 %)
%0d 18. Kent McManigal (campaign suspended) (35 %) %0d 19. Mitt Romney (35 %) %0d 20. Tom Tancredo (35 %) %0d 21. Chuck Hagel (not running) (33 %) %0d 22. John McCain (33 %) %0d 23. Tommy Thompson (withdrawn, endorsed Giuliani) (31 %) %0d 24. Fred Thompson (29 %) %0d 25. Duncan Hunter (29 %) %0d 26. Newt Gingrich (says he will not run) (28 %) %0d 27. Rudolph Giuliani (28 %) %0d 28. Jim Gilmore (withdrawn) (27 %) %0d 29. Elaine Brown (26 %) %0d %0d %0d

Raddiser er mer endringsdyktige

2007-09-09T21:41:00.001+02:00

Ikke den mest dyptgående forskningen jeg har vært borte i, men interessant er det. Det som hadde gjort det mer interessant var om de hadde brukt noen flere tester.

Demokrat...

2007-09-01T16:13:00.000+02:00

Your Vote Score: 38% Republican, 62% Democrat

While you don't always agree with the Democrat party, it's a pretty good match for you.
Do be sure to research each candidate. A liberal Republican or independent candidate might fit you better at times.

Should You Vote Republican or Democrat?

Hvilken bok er du?

2007-08-25T21:42:00.000+02:00

You're Siddhartha!

by Hermann Hesse

You simply don't know what to believe, but you're willing to try
anything once. Western values, Eastern values, hedonism and minimalism, you've spent
some time in every camp. But you still don't have any idea what camp you belong in.
This makes you an individualist of the highest order, but also really lonely. It's
time to chill out under a tree. And realize that at least you believe in
ferries.

Take the Book Quiz
at the Blue Pyramid.

KrF er partiet...

2007-08-24T19:38:00.000+02:00

Disse partiene bør du vurdere:
KrF: 75,6
Venstre: 68,3
Ap: 63,8
Sp: 60,4
Høyre: 58,7
RV: 55,1
SV: 52,9

Disse partiene bør du styre unna:
Frp: 23,3

USA er best. Helt sant...

2007-08-22T12:14:00.000+02:00

Hvordan det egentlig har seg at USA har verdens beste helsetilbud. Bare du tenker deg om og ikke er kommunist i hodet:

Another reason the U.S. didn't score high in the WHO rankings is that we are less socialistic than other nations. What has that got to do with the quality of health care? For the authors of the study, it's crucial. The WHO judged countries not on the absolute quality of health care, but on how "fairly" health care of any quality is "distributed." The problem here is obvious. By that criterion, a country with high-quality care overall but "unequal distribution" would rank below a country with lower quality care but equal distribution.

Det første argumentet er det klassiske "de er ikke ideologisk rene nok". Stalin var ikke en ordentlig sosialist, og USA er ikke et ordentlig kapitalistisk samfunn:

First let's acknowledge that the U.S. medical system has serious problems. But the problems stem from departures from free-market principles. The system is riddled with tax manipulation, costly insurance mandates and bureaucratic interference. Most important, six out of seven health-care dollars are spent by third parties, which means that most consumers exercise no cost-consciousness. As Milton Friedman always pointed out, no one spends other people's money as carefully as he spends his own.

Søtt. Han ser ikke ut som en gymnasiast engang.

Bruk presteskjorte!

2007-08-08T21:51:00.000+02:00

Hm... Jeg tar hintet. Men jeg har ingen bilder av meg selv med presteskjorte... (Så da bruker jeg bildet fra min ordinasjonspreken.) Dog bruker jeg det jo av og til.

Nok en quizgreie

2007-06-17T15:14:00.000+02:00

You scored as Sloth,

Sloth

100%

Pride

56%

Gluttony

50%

Wrath

38%

Envy

31%

Greed

25%

Lust

13%

Seven deadly sins
created with QuizFarm.com

Livserfaring

2007-05-13T22:22:00.001+02:00

You've Experienced 64% of Life

You have all of the life experience that most adults will ever get.
And unless you're already in your 40s, you're probably wise beyond your years.

How Much Life Experience Do You Have?

Det siste stemmer jo i hvert fall :)

RSS-leser på nett

2007-04-23T00:23:00.000+02:00

Det finnes mange. Den jeg har endt opp med er Newsgator.
Det fine med nettbaserte lesere er at du kan ha kontroll
på de faste nettstedene dine enten du er hjemme eller på
arbeid, eller et annet sted. Det var for øvrig på
nettstedet Pandia jeg ble gjort oppmerksom på den.

(Du verden så mye man rekker å gjøre mens flaskene blir sterilisert.)

Facebook

2007-04-23T00:22:00.000+02:00

Enda et sted hvor du kan kaste bort mye tid, i steden
for å gjøre noe nyttig, som å lese en bok eller leke
med barna dine.

Orden på bøkene dine?

2007-04-23T00:20:00.000+02:00

Det har vel egentlig ikke jeg. Alt for mange, og ikke noe
system. Men med denne nettsiden kan jeg i det minste få
en slags oversikt over hvilke bøker jeg har. Det er ikke
dårlig bare det.

Sierraspillene kommer tilbake!

2007-04-22T19:57:00.000+02:00

Klassikere som Kings Quest og
Space Quest kommer ut igjen. Dette er gode
nyheter for de av oss som egentlig syntes
dataspill var bedre før. Desverre ser det ikke
ut til at klassikerene Heroes Quest/Quest for
Glory blir nyutgitt.

Godgutten Martin

2007-04-22T14:37:00.000+02:00

Jeg er blant dem som er glad for at vi
endelig har fått en ordentlig partisekretær
igjen. Ingen Håkon Lie, men en utgave av
partisekretæren som passer bedre for 2007.
(Dessuten Håkon Lie sørget jo for å jage ut
dem som ble SF. Det er ikke så mye å skryte av.)

Hvilken helgen er du?

2007-04-22T14:34:00.000+02:00

Which Saint Are You?

You are Joan of Arc! You don't really want to hurt anyone, but if they attack your friends or your country and no-one else will stand up to fight them, you head into the battle. Beware though, conviction tends to get you killed.
Take this quiz!

Quizilla |
Join

| Make A Quiz | More Quizzes | Grab Code

Aprilsnarr

2007-04-01T14:37:00.000+02:00

Noen av de jeg fant i dag:

Google Moon (zoom helt inn) OK. Sikkert gammelt, men litt morsomt er det jo.

Google TISP

Aftenposten. DNA-register for hunder.

Østlendingen. Penger som skulle gått til Ham-Kam stadion går til Terningmoen, Elverum.

Det er jo ikke så imponerende.

Godt nok for å stå i spansk

2007-03-07T00:19:00.000+01:00

Betryggende. Hadde vært trist om jeg ikke klarte det.

You Passed 8th Grade Spanish

Congratulations, you got 8/8 correct!

Could You Pass 8th Grade Spanish?

Endelig vant Alianza igjen

2007-03-05T14:59:00.000+01:00

Det har vært en dårlig uke for Alianza Lima.
De har tapt to kamper i Copa Libertadores.
Den første mot et meksikansk lag som de
burde slått. Den andre mot Sao Paolo.

Men i går vant de mot Universitario, og da
blir verden med en gang lysere.

Gratulerer med dagen!

2007-03-05T14:36:00.000+01:00

Gabriel García Márquez fyller 80 år i morgen.
En god anledning til å begynne å lese en av
hans mange bøker. Min favoritt er Beretningen
om et varslet mord av en enkel grunn.

Mer om Jesu grav

2007-03-03T00:17:00.000+01:00

Jeg tror dette blir den mest seriøse og
interessante kommentaren om den
store saken. For de av dere som ønsker
tyngre kommentarer kan Richard Bauckham
her gi et perspektiv. Dere kan også lese her
om den spennende statistikken.

Hvilken teolog er du?

2007-03-01T23:08:00.000+01:00

Ble vist denne av Sindre. Konklusjonen burde
være overraskende med tanke på forrige quiz.
Men jeg er godt fornøyd. Selv om jeg nok ikke
er så skrifttro som det kan virke.

You scored as Martin Luther. The daddy of
the Reformation. You are opposed to any
Catholic ideas of works-salvation and see the
scriptures as being primarily authoritative.

Martin Luther

87%

Jürgen Moltmann

73%

Paul Tillich

67%

Friedrich Schleiermacher

60%

Anselm

47%

Karl Barth

47%

John Calvin

47%

Augustine

20%

Charles Finney

13%

Jonathan Edwards

Which theologian are you?
created with QuizFarm.com

Nok en gang: Jesus døde ikke

2007-02-28T00:11:00.000+01:00

På Discovery Channel skal de til helgen vise
et program som "beviser" at Jesus ikke døde.
Dette engasjerer jo selvfølgelig. Her er en av
motstanderne av teorien og her en en annen
og her en tredje og her en fjerde. Så etter de
kritiske kan dere jo se her for en som er ekspert
i programmet, og som støtter teorien.

Selv er jeg noe skeptisk, for å si det slik. Men
jeg mener jo at man ikke bør uttale seg om et
program som ennå ikke er sendt. Og som jeg
ikke får sett.

Finn din kristne kirke

2007-02-28T00:01:00.000+01:00

Ups:

You scored as Roman Catholic.
You are Roman Catholic. Church
tradition and ecclesial authority are
hugely important, and the most important
part of worship for you is mass. As the
Mother of God, Mary is important in your
theology, and as the communion of saints
includes the living and the dead, you can
also ask the saints to intercede for you.

Roman Catholic

71%

Emergent/Postmodern

64%

Neo orthodox

64%

Modern Liberal

54%

Evangelical Holiness/Wesleyan

50%

Classical Liberal

43%

Reformed Evangelical

39%

Charismatic/Pentecostal

11%

Fundamentalist

What's your theological worldview?
created with QuizFarm.com

Forbundet leverer!

2007-02-26T22:55:00.000+01:00

For de av dere som er interesert i liturgi har
Norges Kristelig Studentforbund kommet
med et nytt nettsted. Man kan stole på
Forbundet!

Godt brød må man ha

2007-02-25T17:56:00.000+01:00

Dessverre ingen utsalg som har Vålerengabrødet
nær Rena på det nåværende tidspunkt.

Send bursdagskort!

2007-02-25T02:07:00.000+01:00

En liten gutt som har kreft ønsker burdagskort.
Men som denne historien viser bør man kanskje
ha en tidsgrense. Så etter mai i år: Ikke send kort.

Det nye livet

2007-02-24T23:38:00.000+01:00

Nå er det snart to uker siden Inger-Marie
meldte sin ankomst. Til nå har det gått
bra. Sover for det meste om natten, og
det meste er fint og flott. Til, og med katten
har falt til ro igjen.

Pastor Arnesens notater

Julaftenpreken i Nordre Osen kirke

Preken: 16.01.11 i Åmot kirke

Preken2. søndag i åpenbaringstiden, 16. januar 2011Åmot kirke, nattverd.

Preken: Nyttårsaften 2010

Preken: Juledag 2010

Preken: Juledag 2010Joh 1:1-14Åmot kirke, nattverd, høytidsmesse.Stig Jørund B. Arnesen

Innledning

Evangelielesning

Prekenen

Preken: Julaften 2010

Prekenrestanser

Preken julaften 2008

Noen ord i forbindelse med LysVåken-gudstjenesten 1. søndag i advent 2010

Preken: 25. s.e.p/141110

Preken 071110 - Allehelgen

Preken: Kulturgudstjeneste i Åmot kirke 31.10.10

Preken: 20. søndag etter pinse/10.10.10.

Onsdag 22.09.10: Noen ord på hyggetreff på Ryslingmoen sykehjem

Preken: 12.09.10 Åmot kirke.

Noen ord ved Pensjonistforeningens semesterstart. Åmot kirke. 020910.

Preken: 14. søndag etter pinse/29.08.10.

Preken: 13. søndag etter pinse/22.08.10

Preken 150810: 12. søndag etter pinse, Åmot kirke, dåp og nattverd

Preken: 08.08.10. Munkbetsetra

Preken: 01.08.10 Åmot kirke

Preken: Sørlistøa/Fløtermuseet - Skaperverkets dag 20.06.10

Preken: Trysil kirke 13.06.10

Preken: Konfirmasjon i Nordre Osen kirke 06.06.10

Preken: Konfirmasjon i Åmot kirke 31.05.10

Preken 2. pinsedag 2010, Nordre Osen kirke

6.3.2010 Det første bildet

Og en rask oppdatering.

Hva skjedde med mitt nettliv fra juli til august i fjor?

Godt om Hagen og debatten som ikke kom

Formuesskatt - raskt og gæli

Preken 5. søndag i faste

Nordmenn som ikke skjønner seg på den store verden

Preken 21. søndag etter pinse 2008

17. mai preik

Hold din bunad i orden!

Hvorfor Giske ikke er inkonsekvent

Hjelp til å velge hvem du bør støtte i presidentvalgkampen i Imperiet

Raddiser er mer endringsdyktige

Demokrat...

Hvilken bok er du?

KrF er partiet...

USA er best. Helt sant...

Bruk presteskjorte!

Nok en quizgreie

Livserfaring

RSS-leser på nett

Facebook

Orden på bøkene dine?

Sierraspillene kommer tilbake!

Godgutten Martin

Hvilken helgen er du?

Aprilsnarr

Godt nok for å stå i spansk

Endelig vant Alianza igjen

Gratulerer med dagen!

Mer om Jesu grav

Hvilken teolog er du?

Nok en gang: Jesus døde ikke

Finn din kristne kirke

Forbundet leverer!

Godt brød må man ha

Send bursdagskort!

Det nye livet

Preken
2. søndag i åpenbaringstiden, 16. januar 2011
Åmot kirke, nattverd.

Preken: Juledag 2010
Joh 1:1-14
Åmot kirke, nattverd, høytidsmesse.
Stig Jørund B. Arnesen