Preken: Juledag 2010
Joh 1:1-14
Åmot kirke, nattverd, høytidsmesse.
Stig Jørund B. Arnesen
Innledning
På første dagene skal vi ha et høytidsvers.
En tradisjon i vår kirke, som at vi tar frem den Nikenske trosbekjennelsen for de store anledningene.
Høytiden, viktigheten, markeres med sang.
Høytidverset har vi hentet fra første vers av Høyr kor englar syng frå sky” (NoS 50,1).
Vi reiser oss og blir stående til etter at evangelieteksten er lest.
[NoS 50,1 synges]
Evangelielesning
Prekenen
I julens skolegudstjeneste for Osen oppvokstsenter gjorde jeg noe jeg ikke har gjort før.
Prekenen ble erstattet av mulighet for ungene til å stille spørsmål.
Mest skremmende i forkant.
De kunne jo spørre om det meste.
Og det gjorde de.
Om alt fra hva jeg het via hvorfor jeg ble prest til om jeg trodde Djevelen fantes.
Som om jeg var et orakel som kan alt.
Men en spurte om hva som kom før Gud.
Det kommer jeg tilbake til…
Men en 11- åring fra Osen har skylden, eventuelt fortjenesten, for dette forsøket på en høytravende preken.
Jeg satser på at dere har julestemningen fra før og er klare for uklare tanker om Guds evighet…
*
Johannestekster volder meg alltid bry.
De er meningstette, kompliserte, og får meg rett ofte til å føle meg litt dum.
Da er jeg i så fall i godt selskap.
For Johannesevangeliet er skrevet på en slik måte at alle andre enn Jesus er utenfor.
De glimter sannheten og det dype.
Johannes skjønte hva det dreide seg om.
Han skrev en tekst for de innvidde.
De innvidde kunne more seg over dem som ikke forstod.
Men Johannes gir oss litt hjelp.
Tror jeg.
Det viktigste først.
Vi kan jo håpe at det er det Johannes tenkte da han skrev:
”I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.”
…
”Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss…”
Så legger jeg til: Og Ordet var Jesus Kristus.
Jesus har alltid vært.
Gud har alltid vært.
Den hellige ånd har alltid vært.
De er tre, men én.
Ingenting har blitt til uten dem.
Klart?
Dette var ikke godt nok svar for piken i Osen.
Smart jente…
For alt må vel ha en årsak?
Også Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.
Kan noe bare være?
Kan noe alltid ha vært?
Det er det vi i Kirken påstår.
At noe var først.
Noe satte alt i gang.
Før tiden var Gud.
Gud har alltid vært.
Ingenting skapte eller brakte frem Gud.
Gud er det som satte alt i gang.
Gud er den første beveger – for å stjele et uttrykk fra Østen.
Det blir nok ikke mer overbevisende bare fordi jeg sier det samme mange ganger, men jeg fortsetter…
1: Alt som begynner å eksistere har en årsak.
2: Universet begynte å eksistere.
3: Universet har en årsak.[i]
At alt som begynner å eksistere har en årsak er for meg klart nok.
At universet ikke alltid har eksistert er vel også klart.
Det må ha hatt en årsak.
Så hvor langt tilbake må vi går før det var ingenting?
En skapelse fra ingenting.
Det er vanskelig å føre bevis for at Gud alltid har vært.
Men det er så absolutt rom for at Gud var først og satte det hele i gang.
Så lar jeg intelligent design, kreasjonisme og resten ligge.
Om Gud alltid har eksistert er det heller ikke nødvendig med noen årsak.
Jesusbarnet derimot trenger en årsak.
*
For Ordet ble menneske.
Og om det handler julen.
Fryd og fred er bra.
Men freden og fryden finner vi i at Gud ble menneske.
Hvorfor måtte Gud bli menneske?
Det tradisjonelle svaret kjenner vi:
For av nåde ta på seg menneskehetens synd og skyld, slik at mennesket kunne bli kjent rettferdige for Gud.
Et litt annet svar finner vi i en sang som heter "Himmel på jord".
Skrevet av Jan Vincents Johannessen og Amund Enger. [ii]
Den kommer i stadig nye versjoner.
Noen bedre enn andre...
I år er det Kurt Nilsen og Kringkastingsorkesteret sin tur.
Slik begynner den:
Jeg snubla omkring i svarteste natta
Da tente du stjerna med lys ifra deg
Jeg følte meg ensom og tom og forlatt
Da du viste du tenkte på meg
Jeg hutra og frøys da du gav meg din varme
Du så vel at jorda var naken og kald
Du lengta til meg, og du sendte meg barnet
Og viste meg vei til en stall
Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er'ke aleine
Her jeg bor
Her vi bor er vi ikke alene.
Gud sendte Jesusbarnet til oss.
Jesusbarnet ble voksent.
Jesus er med oss.
Men det er et annet poeng.
At Gud lengtet etter oss.
Jesus kom ikke til jorden kun for at menneskene skulle få muligheten til å bli bedre kjent med Gud.
Ikke bare for at menneskene skulle få se Gud.
Heller ikke bare for vi skulle være sikre på at Gud forstod hvordan det er å være et menneske.
Nei, Gud lengtet etter menneskene.
Det enkelte menneske.
Gud lengtet.
Var menneskene så langt unna Gud at Gud lengtet?
Er menneskene så langt unna Gud?
*
En nåde så stor.
Nåde er et av de merkelige kristelige uttrykkene.
Vi kjenner det fra andre sammenhenger:
Vis nåde.
La nåde gå for rett.
Nåde er det at Gud kom til jorden som et menneske.
Nåde er Guds kjærlighet og barmhjertighet.
Det at Gud elsker menneskene er nåde.
At uansett hva vi gjør har vi en tilhørighet til Gud.
Med en åpen dør.
At våre feil og mangler tilgis er nåde.
At Gud lengter etter menneskene er nåde!
*
Da Jesus kom var det begynnelsen på Guds rike.
Jord og himmel møttes i barnet lagt på strå.
En flik av himmelen kom til jord.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet.
Amen..
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar