Matt 5,13-16 - Nattverd
Nordre Osen kirke
Stig Jørund B. Arnesen
1. Tekstperspektivet:
Dere er jordens salt!
Salt konserverer, ta vare på og gir smak.
Det ble brukt til å rense og i hellige handlinger.
Salt var viktig.
Det er viktig.
Om vi ikke får i oss salt dør vi.
Salt kan bli dårlig.
Få usmak.
Og dermed miste sin kraft.
Om noe som er nødvendig blir dårlig og ubrukbart er det alvorlig.
De selvsagte ting vi ikke tenker over i hverdagen.
Tingene vi knapt legger merke til før de er borte eller ikke fungerer som de skal.
Slik skal de troende være i verden.
Så viktige skal vi være.
Dere er verdens lys!
La verden se deres gode gjerninger
Ikke skjul lyset.
Det er ikke noe mål at verden ikke legger merke til de troende.
Snarere tvert i mot.
Det gode vi utretter skal merkes.
Ikke for å briske oss.
Ikke for å skryte:
Se så god og snill og from jeg er.
Men for at det gode skal få virke i verden.
Det gode skal få virke uhindret av oss selv.
Verdens lys og jordens salt.
For de som tror kristendom kun er et forhold mellom den enkelte og Gud er dette nyttige rettelser.
De som tror Gud kun er opptatt av din inderlighet og tro tar feil.
Gud har gitt de som kaller seg kristne et oppdrag til:
Å være jordens salt og verdens lys.
Vi skal bidra til Guds rike på jord.
Vi mennesker er medskapere.
Nåden virker i og gjennom oss for andre – i tillegg til oss selv.
2. Allehelgensperspektivet:
Våre døde har vær med på å forme oss.
Våre minner om dem former oss – fremdeles.
Våre besteforeldre, foreldre, søsken og barn som døde før oss er med oss i minnet.
De døde som salt i våre liv.
De er med på å gi oss rotfeste.
Bevare den vi vil være.
Forandre oss fra det vi ikke vil være.
Minner om våre døde kan våre positive og negative.
Men de gode sidene har en tendens til å vinne frem over tid.
Begge deler kan være med på å gi oss kraft til være det mennesket vi innerst inne ønsker å være.
Dårlige erfaringer kan gi sterke føringer på hva vi ikke gjør.
Vi vet hvordan en bestemt handling virker på andre – oss selv.
Det vil vi ikke utsette noen for.
Det samme med det gode.
Vi vet hvilken varm og god følelse vi fikk.
Den følelsen vil vi gi videre til våre nærmeste og kanskje fremmede.
De døde som lys.
De døde gir oss noe å strekke oss mot.
Deres gode gjerninger kan være noe vi vil strekke oss mot.
Det gode kan gi oppmuntring i tunge stunder.
Gode minner gjemmer vi i hjertet.
Den nye hverdagen kommer sakte men sikkert.
*
I troen på en nådig og rettferdig Gud som ikke lar noen gå gjennom denne verden uten at det hellige smitter av på oss.
Ingen som har levd har gjort bare vondt.
Det gode har fått virke gjennom oss.
Vi som lever videre – de som har levd – alle har vi vært medskapere i Guds verden, redskap for det gode.
Noen har utrettet store ting som alle legger merke til.
Andre, kanskje de fleste av oss, har ikke gjort noe så stort.
Men de - og vi - har gjennom våre liv lagt små spor etter oss.
Spor som ikke nødvendigvis er lette å merke for dem som ikke har kjent oss.
De som har kjent oss ville hatt helt andre liv om ikke vi hadde vært en del av det.
*
Ære være Skaperen og Frigjøreren og Livgiveren,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet.
Amen.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar