Preken 150810: 12. søndag etter pinse, Åmot kirke, dåp og nattverd

Prekentekst: Matt 21:28-31

Det siste først:
    Tollere og prostituerte var i Jesu samtid de fremste eksemplene på dem som brøt med samfunnets normer og moral.
    Så å si at de to gruppene hadde mer i Guds rike å gjøre enn dem Jesus snakket med var sterke saker.
    Ta noen grupper du ikke liker og tenk deg at de er nærmere Gud enn det du er.
    Om det er kriminelle, narkomane, skattesnytere, voldsforbrytere eller noe annet spiller ikke så stor rolle.
    Bare du synes de lever på en mindre moralsk måte enn deg.
*
Jesus gir oss to eksempler.
    En sier han ikke skal gjøre det han blir bedt om, men gjør det like vel.
    Den andre sier han skal gjøre det han blir bedt om, men lar være å gjøre det.
    Hvem handlet rett?
    Den første er svaret Jesus får.
    Og kanskje tenker vi at det var rett svar?
    Men Jesus har en underlig måte å svare på om det stemmer.
    På den andre siden virker det lite trolig at at etterplapreren som sier det faren vil høre gjorde rett.
    Jeg tror begge gjorde galt, selv om det var bedre å utføre oppdraget enn å la være.

Begge sønnene var upålitelige.
    Begge gjorde det motsatte av det de sa de kom til å gjøre.
    Kanskje spørsmålet ikke er hvem som gjorde rett, men hvem som gjorde mest galt?
*
Fra vårt liv vet vi hvor vanskelig det er å forholde seg til dem som sier en ting, men gjør det motsatte.
    De lover å gjøre noe for deg:
        Vaske gulvet.
        Klippe gresset.
        Ta oppvasken.
        Levere rapporten.
        Undersøke om varene er bestilt.
        Sende søknadene.
        Hva som helst.
    Men de holder ikke det de har lovet.
    De leverer ikke.
    Du lærer deg til å ikke stole på dem.
    Og begynner å si at om noe skal bli gjort ordentlig får man, det vil si jeg, gjøre det selv.
    Og om denne personen så en dag sier at han ikke kommer til å gjøre noe, er det all grunn til å stole på det.
    Så da legger du planer for hvordan oppgaven skal løses uten hans hjelp.
    Så gjør han det likevel.
    Det kan være en hyggelig overraskelse, eller det kan bli mer bry, for du hadde jo funnet en annen løsning.
*
Guds vilje kan være kjent for oss eller ikke.
    Tror vi at vi kjenner den, så bør vi ikke bare si at vi skal følge den, for så la være.
    Det blir bare dobbeltmoral.
    Og det er som kjent ikke dobbelt så god moral.
    Tror vi at vi kjenner viljen skal vi ikke si at vi ikke bryr oss om den, for så følge den i det skjulte.
    Om vi tror vi kjenner Guds vilje skal vi si at vi følger den og leve det ut i våre liv.
    Ikke for å oppnå noe for oss selv, men for vår neste og våre medskapninger.
*
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet.
Amen.