13 søndag etter pinse. 22.08.10.
Åmot kirke. Nattverd.
Prekentekst: Matt 12:33-37
*
Kollektbønnen, bønnen som ble lest i begynnelsen av denne gudstjenesten, setter tonen:
Gud er vår Skaper.
Skaper av den enkelte og verdens goder.
Og vi som ønskede skapninger har muligheten til å leve i den vidunderlige verden i fellesskap med både Gud og skaperverket.
Og vi skal plassere æren der æren hører hjemme:
Hos Gud vår Skaper.
*
Men hva betyr det for den enkelte at vi, mennesker og den verden vi lever i er skapt av Gud?
Vi kan tenke på følgende:
At mennesket er skapt av Gud tilsier at vi for det første er ønsket, og at vi må ha noe godt ved oss.
Det samme gjelder den verden vi lever i.
Den er ønsket av Gud og har noe godt ved seg.
Skaperen har ønsket oss til stede i sin skapelse.
Noen har spurt om gleden og den helt alminnelige hverdagen hører til i kirken – hos Gud.
Og selvfølgelig gjør den det!
Det er plass til både glede og sorg hos Gud.
Det er ikke bare når vi sliter og har det tungt vi har en plass hos Gud vår Far og Jesus Kristus.
Eller for å bruke eksempler fra kirkens hverdagsliv:
Vi har både gravferd og vigsler.
Sorg og glede.
Det er i grunnen ennå mer glede vi tar med oss i gudstjenesten, for der feirer vi at barn blir født, og ledet inn i kirkens liv.
Vi feirer den evigvarende skapelsen.
Og minnes den vedvarende ødeleggelsen av livet.
*
For livet i Guds verden står i spenningen mellom skapelse og ødeleggelse.
Begge deler som en naturlig del av livet.
Der skapelsen feires med glede.
Mens ødeleggelsen markeres med sorg over tap av kjære.
Kirkens liv favner om begge disse grunnleggende kreftene i tilværelsen.
Vi slites mellom glede og sorg.
Hvor de fleste klarer å holde fast ved gleden og håpet, slik at de har kraft til å leve et godt og rikt liv.
I en av kristenhetens sentrale trossetninger vises denne spenningen, og dens endelige opphevelse.
At Jesus Kristus døde på korset og stod opp igjen viser oss at dette, denne kampen mellom ødeleggelse og skapelse, skal bringes til opphør.
Den endelige kampen kommer til å gå i favør av livet.
Livets Gud har vist oss at livet vant på korset - over dødskreftene.
Til slutt er det livet som skal seire, men først lever vi under de vilkår som er her i verden.
*
Evangelieteksten kommer inn på en kronglete måte i dette.
For den setter lys på hva det enkelte mennesket sier.
Hva som kommer ut av vår munn.
Det som kommer ut av kjeften speiler vårt indre.
Og det er vel noe sant i det?
Og det som skulle være i vårt indre er glede og takknemlighet,
Glede og takknemlighet over alt det gode i verden.
Alt det gode som tilfeldigvis kommer vår vei.
Glede over at det gode ikke er tilfeldig, men en gave fra vår Skaper.
Gleden over det gode i verden er noe vi så absolutt kan dele med andre.
Å dele glede gjør den bare større.
Men - det må jo komme et men - hva med alt det onde som også kommer vår vei?
Det kan være nok av slag livet gir oss.
Jeg trenger ikke nevne eksempler - de kommer til dere fra deres egne liv.
Skal vi være takknemlige for det?
Selvfølgelig ikke!
Kan vi ikke være triste, sinte og fortvilte?
Selvfølgelig kan vi det!
Det ville vel være merkelig om vi ikke lot det onde gå inn på oss?
Sorg, tap, fortvilelse kommer inn i livet til alle mennesker.
Den eneste måten å unngå det på er å ikke ha noe med våre medmennesker å gjøre.
Å ikke la noen komme oss nær nok til at vi vil kjenne et tap om de forsvinner ut av våre liv.
Og hva slags liv har vi levd da?
Å dele glede gjør den større.
Men å dele vonde følelser er med på å gjøre dem mindre.
Det er underlig hvordan å dele glede og sorg begge deler kan virke til det godes fremme.
Uansett hvor mye ødeleggelse som har kommet vår vei er kunsten å finne lyspunktene i livet.
Og kunst er ikke alltid like lett å forstå seg på.
Det kan kreve mye å finne lyspunkter når det eneste vi ser er mørke.
Da er andres glede til hjelp.
Den kan være til hjelp.
At du har det bra kan lyse opp for andre.
*
Det gode og onde i skaperverket er der uansett om vi ser det eller ikke.
Det er der uansett om vi snakker om det eller ikke.
Men om vi snakker om det blir det onde mindre og det gode større.
*
Ære være Skaperen og Frigjøreren og Livgiveren,
som var og er og blir én sann Gud
fra evighet og til evighet.
Amen.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar